Mer til Bardu-elevene
Pengebruken per elev i grunnskolen øker mer i Bardu enn normalt. Kommunen klatrer til 97. plass blant landets 428 kommuner. I Målselv er det derimot stor nedgang.
Statistikken som viser hvor mye penger kommunene bruker til undervisning i skolen, er nå klar. Den forteller oss at Bardu kommune har forbedret situasjonen i forhold til resten av landet. Balsfjord har en moderat økning, mens Målselv må tåle en kraftig nedgang.
De nye tabellene forteller to ting: Hvordan man ligger an i forhold til de andre kommunene, og hvordan utviklingen har vært det siste året.
Bardu brukte i fjor 107 639 kroner per elev til undervisning. Da er altså SFO, skoleskyss, vedlikehold og alt annen innen skolesektoren tatt bort, og kun utgifter knyttet til selve undervisningen står igjen. Denne summen er en god del høyere enn snittet i Norge, som er 80 828 kroner per elev. Og dessuten godt over snittet til Bardus kostragruppe (102 667 kr/elev).
Samme gruppe
I Målselv kommune ble hver elev tilgodesett med 76 933 kroner per elev, som dermed er nesten fem tusen kroner under landsgjennomsnittet. Snittet i Målselvs kommunegruppe er 87 747 kroner, så her trekker kommunen godt ned.
Balsfjord lander på 101 096 kroner per elev, og siden kommunen er i samme kostragruppe som Målselv, må en kunne si at ressursbruken er meget bra her.
Enorme forskjeller
Ressursene som brukes til skolebarna i form av undervisning, er svært ulik i Kommune-Norge, og summene forteller i stor grad hvordan skolene er prioritert i kommunene.
– Dersom en sammenligner kommuner som faktisk er sammenlignbare, vil nok disse tallene fortelle hvordan skolesektoren blir prioritert, sier politisk rådgiver i Utdanningsforbundet, Roar Grøttvik.
Han peker på at forbundet selv har gjort undersøkelser basert på Kostra-tallene som avslører vesentlige ulikheter.
– Forskjellene mellom sammenlignbare kommuner innenfor samme KOSTRA-gruppe er opp mot over 300 prosent. Og ettersom nærmere åtti prosent av driftsutgiftene i skolen er knyttet til lønn, betyr dette trolig at gjennomsnittlig antall elever pr. lærerårsverk er tre ganger høyere i noen kommuner enn i andre, sier han.
– Noe av denne forskjellen kan nok forklares med ulikheter i bosetting og dermed skolestruktur og størrelser på skoler, men mye skyldes nok forskjell i prioritering av skole, slår Grøttvik fast.
Ulik økning
Utviklingen det siste året viser at elevene i Norge har fått en økning på 2,6 prosent i ressursbruken til undervisning. I Troms har det vært en økning på 2,9 prosent.
Dermed kan en slå fast at Bardu har hatt en klart bedre utvikling det siste året, all den tid ressursbruken økte med 7,7 prosent her. I kostragruppen til Bardu økte bruken med 4,3 prosent i fjor.
I Målselv kommune har pengebruken faktisk gått ned over tolv prosent i 2014, som må sies å være en svært markant reduksjon. Kostragruppen til Målselv gikk opp 2,5 prosent.
Der er også Balsfjord, som noterte en økning på to prosent i fjor.
– Hvilke konsekvenser kan manglende ressursbruk til undervisning få for elever?
– Når vi spør lærere om hvordan de merker kutt i skolebudsjetter, svarer de at det blir større permanente klasser, og at det ikke settes inn vikar ved lærernes fravær. Det blir heller ikke mulighet for dele opp klassene i mindre grupper, og det blir dårligere læringsmidler, sier Grøttvik.
Best ut i Norge er Bykle i Aust-Agder, som har hele 192 887 kroner å bruke per elev. Helt sist på 428. plass er Oppegård i Akershus, med kun 64 405 kroner per elev. Bardu kommune er på 97. plass, som er opp 25 plasser fra året før. Målselv er nede som nummer 372, som er hele 140 plasser ned fra 2013-oversikten. Balsfjord havner på 142. plass, som er 14 plasser dårligere enn sist.
– Forskjellene er uheldige fordi det betyr at elevene ikke får et likeverdig tilbud. Forskjellsskolen blir tydeligere, og bosted avgjør i stadig større grad hva slags tilbud elevene får, poengterer Grøttvik.
