Miljøgrønn realitetssjekk

«Et politisk parti med ambisjoner kan ikke ignorere Nord-Norge bare fordi Østlandet ligger langt unna landets nordligste landsdel»

Publisert Sist oppdatert

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

• Nylig avholdt Miljøpartiet De Grønne (MDG) landsstyremøte i Narvik. Det skapte debatt fordi de fleste deltakerne på møtet reiste nordover med fly til tross for at partiet mener at nordmenn må fly mindre for å nå målene om klimautslipp. Valget av møtested skapte også debatt innad i partiet. Leder i Akershus MDG, Øyvind Solum, sa til Nettavisen at det hadde vært bedre om man valgte et møtested «som var innenfor en mer kurant togavstand, som Trondheim eller Bergen». Han mente med andre ord at en av Nord-Norges største byer – og den eneste norske byen nord for Fauske med togforbindelse – var et uheldig valg av møtested for et politisk parti som er representert på Stortinget. En slik tankegang er ikke forenelig med Norges geografi. Et politisk parti med ambisjoner kan ikke ignorere Nord-Norge bare fordi Østlandet ligger langt unna landets nordligste landsdel.

• Det var riktignok flere i MDG som tok tog og buss til Narvik. Deriblant partiets talskvinne Une Aine Bastholm. Hun brukte halvannet døgn på reisen fra Oslo til den nordligste byen i Nordland. Hennes reisemåte var likevel ikke annet enn symbolpolitikk. Da slapp talskvinnen i hvert fall å forklare Norge hvorfor hun brukte 1 time og 40 minutter på å fly til landsstyremøtet når hun kunne reist mer miljøvennlig. Men Bastholm kunne ikke gjøre annet enn å reise miljøvennlig for å beholde sin troverdighet som talskvinne for partiet som setter miljøet aller høyest i sine politiske prioriteringer.

• Landsstyremøtet til MDG er et klassisk eksempel på at man før eller senere får ei utfordring når idealisme møter virkelighet. Partiet skal likevel ha ros for at deres Narvik-valg satte samferdsel i Nord-Norge på den nasjonale dagsordenen i noen få dager. Og for at de med det fikk kjenne de samferdselsmessige utfordringene med å bo i Nord-Norge tett på kroppen. Det er ikke automatikk i at det som fungerer i Oslo-gryta også fungerer i mindre urbane strøk. Spesielt innenfor samferdsel. Det tar flere dager å reise miljøvennlig fra Nord-Norge til hovedstaden. Derfor er det ikke rart at nordlendingene flyr nesten fem ganger mer enn søringene. Tall fra Avinor viser at hver nordlending i gjennomsnitt tok seks flyreiser i fjor, mens folk på Østlandet bare tok 1,3 flyreiser i snitt. Skal vi drive med næringsvirksomhet og gjøre alt det andre vi gjør i Nord-Norge, må det være sånn. I hvert fall til vi får miljøvennlige reisemåter som går raskere enn dagens samferdselstilbud.

• Svaret på miljøutfordringene er i hvert fall ikke at folk skal klumpe seg sammen i eller rundt de største byene i landet. Et godt eksempel på det er svevestøvproblematikken, som også har kommet til Tromsø. Nord-Norges største by er faktisk en versting på svevestøv, bare slått av Oslo. Det er mye mer miljøvennlig at folk bor desentralisert i vårt langstrakte land. For å ta vare på miljøet og klimaet handler om mye mer enn bare utslipp fra biler og fly. Det handler også om å ta grep som gjør at folk ikke trenger å bo i en større by for å få det tilbudet og tjenestene de trenger i hverdagen.

• Jernbane er svaret på mange av de miljø- og samferdselsmessige utfordringene fra Fauske og nordover. I det øyeblikket jernbanenettet er bygd ut i hele Nord-Norge, vil mesteparten av den forurensende transporten som i dag går på vogntog flyttes over på skinner. Det samme vil en god del av persontrafikken. Derfor er det svært skuffende at statsminister Erna Solberg under sitt besøk i Tromsø i slutten av november ga uttrykk for at det bor for få folk her til å bygge ut jernbanen i Nord-Norge. I jernbanebygging har politikerne en gyllen mulighet til å vise at begrepet nordområdesatsing er mer enn bare en floskel. Men selv ikke miljøargumentet biter på makteliten i hovedstaden. For de ti siste årene har lært oss en annen definisjon på nordområdesatsing enn det den rødgrønne regjeringa prøvde å selge inn. Nordområdesatsing er at det så vidt er nok infrastruktur i Nord-Norge til å føre verdiene som skapes her ut av landsdelen. Den definisjonen står vi fast ved til jernbanen blir bygget. Subsidiært til Dovre faller.

Delta i debatten
Send inn din ytring på e-post til redaksjonen@nye-troms.no

Powered by Labrador CMS