Minneord over Baard Forseth

Det var med sorg vi mottok bud om at Baard var sovnet inn natt til onsdag 24.mai, etter et langt sykeleie. Et langt og godt liv, med sin kjære kone Margit og sine kjære døtre Ellen og Mona var over. Våre tanker går til de som har mistet en kjær og omsorgsfull mann, far og bestefar.

Da jeg og min familie kom til Bardu i 1976, var det Baard og Margit som ble av våre nærmeste naboer, - og av den grunn ble vårt forhold til Forseth-familien spesiell for oss, tomt hadde vi kjøpt hos hans far Einar Forseth allerede i 1970.

Baard var ansatt i Bardu Sparebank i mange år og var derfor en kyndig regnskapsmann. Dette medførte at når banken ble nedlagt, ble Baard ansatt i Forsvaret, hvor han virket inntil oppnådd aldersgrense.

I yngre år var han en av mange ungdommer som spilte på Bardus fotballag. Dette var i den tiden før det store alvoret inntok idretten, og han fortalte mange muntre anekdoter fra disse årene.

Imidlertid var det, - Det Frivillige Skyttervesen som sto han nærmest i alle år. Han var en meget habil skytter, noe hans premiesamling viser. Han deltok i utallige Samlags- og Landsskytterstevner. Årvisst reiste familien Forseth til Landsskytterstevnet over det ganske land. Dette motiverte også Ellen og Mona, som også ble aktive skyttere, og som har deltatt på mange av disse stevnene etter hvert. Baard var aktiv deltaker av skytesporten inntil for et par år siden, da sykdommen begynte å prege han.

Baard hadde funnet sin plass i Skaperverket, - han var i sannhet en naturens- og skogens mann, - skogen som han også høstet av. Det var der han likte seg som best. Når han iført verneklær, ryggsekk med termos og niste, medbringende motorsag og med traktoren, startet mot skogen, forsto man hvor han trivdes. Med sin varhet lot han den lille bjørke-, older-, eller vidjespiren få gro, måtte ikke skade den. Han var en beskjeden og stillfaren snill mann, som vi blir å savne.

Hans nære forhold til naturen minner en om Einar Skjæråsens dikt:

Du ska itte trø i graset.
Spede spira lyt få stå.
Mållaust liv har og e mening
du lyt sjå og tenkje på.
På Guds jord og i hass hage
er du sjøl et lite strå.

Et langt og godt liv til ende, Baard er gått ut av tiden. Ikke mere skal vi få se hans smil og et lite vink om «ha en god dag» fra han, enten det var når vi samtidig heiste våre flagg. Eller når han var ute på tunet. Takk for alle gode år vi fikk være hans nabo og lyser fred over hans gode minne.