Motorferdsel; byråkratenes diktatur-demokrati

Kommunene som ved ett pennestrøk på 1970-tallet var fratatt mulighetene til å opprette løyper for fritidskjøring fikk nå lov til dette i 2015 – etter nesten 40 års kamp mot byråkratene.

Gradvis så mange kommuner og snøscooterbrukere lys i enden av tunellen, og fikk håp om en mer fornuftig motorferdselpolitikk.

Håpet skulle dog ikke vare lenge. For hver gang det gjøres en endring til det bedre, så sitter «noen» klar med andre paragrafer eller tolkninger for å knuse det håpet. Disse «noen» er i hovedsak Statsforvalter og direktoratet som har ansvar for motorferdsel. Listen med påfunn for å trenere eller avslå dispensasjoner synes uendelig. At Regjeringen ser seg tidvis nødt til å sende ut rundskriv som påminner Statsforvalter om at kommunenes selvråderett skal veie tyngst synes være glemt like fort som rundskrivet mottas.

Daværende Direktoratet for naturforvaltning (DN) kom i 2007 med forslag som i praksis ville forby all privat bruk av snøscooter – også i Nord-Troms og Finnmark. Dette nektet direktoratet først for – men måtte etter hvert innrømme at det faktisk sto i forslaget deres.

Direktoratet forsøkte også endre formålsparagrafen til motorferdselsloven slik at det skulle stå at formålet bl.a. var å begrense all motorferdsel til ett minimum. Ola Borten Moe (SP) uttalte den gang at forslaget ikke hadde større sjanse enn en snøball i helvette til å bli vedtatt. Slik ble det og – og forslaget til DN ble det heldigvis ikke noe av. Disse endringene var ikke noe Stortinget hadde bestilt, men som byråkratene prøvde trykke igjennom på egenhånd. Mot Stortingets vilje altså.

Men – direktoratet gir seg ikke så lett. Plutselig begynner Fylkesmannen, senere Statsforvalteren å hevde i sine begrunnelser for å avslå dispensasjonssaker at formålet med motorferdselloven er å redusere all motorferdsel til ett minimum. Dette uten at noen har endret den – og der står det den dag i dag at; «Formålet med denne lov er ut fra et samfunnsmessig helhetssyn å regulere motorferdselen i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen - punktum» Ikke ett ord om noe minimum. Dette står kun beskrevet en enkelt plass i forskriften – ikke i selve loven, kun gjeldende dispensasjonssaker som omhandler unntakstilfeller. Unntakstilfeller som ikke dekkes opp på andre måter – de skal begrenses til ett minimum, ikke all motorferdsel.

Når man prøver få en forklaring på dette møtes man først med gjentagende ignorering og langt om lenge kommer det en diffus støtte for tolkningen fra direktoratet. Fra det samme direktoratet som noen år tidligere ikke klarte få Stortinget med på den endringen!

Nå «snik-innfører» man denne tolkningen bakveien i stedet. Vipps - så flyttet de en enkelt ordlyd fra en enkelt paragraf i forskriften til loven til å skulle være hele formålet med hele motorferdselsloven! Hadde en privatperson trikset sånn hadde trolig ord som dokumentforfalskning eller svindel dukket opp ganske raskt. Byråkratene derimot virker komme unna med å kalle det for tolkning.

Og så lenge det ikke finnes voksne politikere som tar disse byråkratene i ørene, så vil denne tolkningen etter hvert få sette seg og man vil tro at «slik er det vel» – akkurat slik som de ønsker det. Bare vent å se…

Dette er også de samme byråkratene som nylig forsøkte få vedtatt Treriksrøysa Nasjonalpark. Dette gikk kommunen imot forrige gang og man antok planene var lagt vekk. Men neida, Statsforvalter drev prosessen bak ryggen på kommunene for å prøve få vedtatt dette på ny. Igjen, på tross av at det står klart i loven at kommunene skal involveres HELT FRA STARTEN. Hva skal vi med lover og regler når de ikke gjelder for alle? Får slikt konsekvenser for de det gjelder? Neida, det skulle tatt seg ut...

Etter at dette fikk oppmerksomhet i kommunene og hos folk – klarte man å få stoppet denne prosessen denne gangen også. Men, direktoratet uttalte ganske tydelig at planene bare er lagt vekk midlertidig. Her skal man prøve presse det igjennom senere. Vil du ikke - så skal du!

Ett av de siste påfunnene som Statsforvalter og direktorat har i ermet er utsetting av fjellrev. Når regler og tolkninger ikke er nok – finner man på noe nytt… Dette er på ingen måte en åpen prosess, hvor fjellrev settes ut og dermed blokkerer for bl.a. snøscooterløyper. Lokasjon er hemmelig og vanskelig for andre å ettergå. Man har også benyttet påståtte observasjoner som er flere tiår gamle som bekymring for å prøve å vanskeliggjøre for snøscooterløyper. Uten at det er observert fjellrev der siden – men, kaaaaanskje en dag… Hverken «fjellrev-forskriften» eller «Handlingsplanen for fjellrev» sier at det skal være forbudt å kjøre snøscooter i områder med fjellrev. Deres eneste grunnlag for å stoppe snøscooterbruk er «føre-var». Når man ikke har noe annet kan denne brukes til alt. Meget kjekk paragraf for en byråkrat når man tilfeldigvis også er snøscootermotstander... Men hvorfor er man aldri føre-var når det gjelder annen menneskelig aktivitet på f.eks ski – når vi vet at dette skremmer og stresser dyr mer enn snøscooter. Er det blitt viktigere å stoppe snøscooterbruk enn dyrenes ve og vel?

Byråkratene velger i stedet å lukke øynene for at f.eks på Svalbard så springer fjellreven rundt i bebyggelsen i Longyearbyen på tross av at det står en snøscooter på utsiden av så og si hvert hus. Når faktisk kunnskap ikke passer med deres agenda blir slikt ignorert. Vanlige folks erfaring over generasjoner betyr visst mindre enn hva en byråkrat synser fra sitt kontor.

Når det stormer rundt snøscooter og motorferdsel så sitter byråkratene helt stille i båten og bare venter til det roer seg – slik det har gjort det i årevis. De vet at hverken folk eller kommuner kan gjøre noe. De kan sitte på sine kontor og synse og vedta - eller avslå - slik det passer dem. De både skriver lovene og tolker dem slik at fasit stemmer med deres agenda. Da er det lett å etterpå hevde at «vi bare følger opp det som er vedtatt». Snakker om bukken og havresekken!

Problemene som er nevnt her er bare ett par eksempler på hvordan byråkratene/byråkratiet holder på. Skulle man tatt med alt og forklart åssen de holder på hadde det måttet blitt ett ekstra bilag til avisen.

For slik kan altså byråkratene holde på - én enkelt byråkrat kan faktisk overkjøre Stortingets vilje. Er det slik vi ønsker at demokratiet skal fungere – eller har vi fått ett byråkratisk diktatur-demokrati? Finnes det noen politikere som snart tar tak i dette og avslutter byråkratenes «hjemme-alene-fest»?