Nå faller snart forsvarssjefens øks

- Vi er innkalt til et møte med forsvarssjefen i slutten av uka. Da regner vi med at det kommer ei beslutning i denne saken, forteller leder Torbjørn Bongo i Norges offisers- og spesialistforbund (NOF).

Framtida til Bardufoss fellesverksted og deler av Luftforsvarets helikoptervedlikehold på Bardufoss er noe av det som ligger i potten når forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen skal spare 317 millioner kroner på vedlikehold i Forsvaret. Forslaget fra Forsvarsstaben går blant annet ut på kutte om lag 165 stillinger i Luftforsvaret og om lag 50 stillinger på å legge ned Hærens verksteder på Bardufoss og i Elverum i Hedmark. Vedlikeholdet skal i stedet utføres av det som blir kalt «strategisk drift og beredskapsavtaler med norsk forsvarsindustri».

- All erfaring tilsier at det blir dyrere, og ikke billigere, å privatisere vedlikeholdet. Det kommer til å koste mer enn i dag samtidig som beredskapen blir dårligere, mener NOF-leder Bongo.

Han forventer at Stortinget engasjerer seg i denne saken hvis det viser seg at forsvarssjefen går for den anbefalte løsninga.

Jobber ikke gratis

Ifølge Bongo har de ansattes ulike forbund siden tidlig i vår forsøkt å få innsyn i tallene som ligger til grunn for anbefalinga som er lagt fram for forsvarssjefen. Først i forrige uke kom tallene på bordet, og etter å ha sett på dem er han langt fra imponert. Han savner en rekke nøkkeltall som vil si noe om Forsvarets antatte innsparingspotensial.

- Utregningene er luftslott, ønsketenkning og synsing. Tallgrunnlaget mangler realisme, er forbundslederens dom.

Han viser til at Luftforsvaret skal spare om lag 200 millioner kroner ved å kvitte seg med 165 årsverk. Hvis de totale kostnadene ved ett årsverk er rundt én million kroner, så sparer Luftforsvaret 165 millioner kroner. I tillegg kan de spare om lag 40 millioner kroner på å kvitte seg med bygg- og anlegg. NOF har stilt spørsmål om hvem som skal gjøre jobben som de 165 luftforsvarsansatte gjør i dag. Svaret forbundet har fått er at det skal løses gjennom et strategisk samarbeid med norsk forsvarsindustri.

- Når vi så spør hva det strategiske samarbeidet vil koste, så får vi til svar at det vil vi ikke få svar på før det er inngått kontrakter. Min påstand er at det eneste vi kan si med sikkerhet er at de kontraktene ikke kommer til å koste null kroner. Norsk forsvarsindustri kommer ikke til å jobbe gratis. Hvis vi er flinke kan vi få kontraktene til 200 millioner kroner, men mest sannsynlig vil det koste mellom 250 og 400 millioner kroner.

Dobbelt så dyrt privat

Norges offisers- og spesialistforbund mener med andre ord at det er svært uklart om Forsvaret vil spare penger på å effektivisere fordi det ikke foreligger noen kontrakter med forsvarsindustrien som det kan sammenliknes med.

Men noen tall er tilgjengelige. Bardufoss fellesverksted er spesialbygget for å håndtere tungtransportvognene til Stridstrenbataljonen i Bardufoss leir. Når vedlikeholdsbehovet på de vognene er høyere enn kapasiteten på fellesverkstedet, pleier Hæren å kjøpe inn vedlikeholdstjenester sivilt.

- Timesprisen på å skru på en tungtransportvogn internt i Forsvaret er drøye 700 kroner timen. Prisen på å skru på den samme vogna utenfor Forsvaret er 1300 kroner inkludert moms. Altså nesten dobbelt så dyrt, sier Torbjørn Bongo.

Han forteller at han har blitt mer og mer rystet etter hvert som forsvarssjefen har måttet vise tallene og bakgrunnen for utredningene i denne saken. Eksempelvis vet man ikke per i dag hvordan oppgavene til Bardufoss fellesverksted skal løses i framtida hvis verkstedet blir lagt ned. Det er sjefen for Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) som må se på det. I så tilfelle har han to valg. Enten å kjøpe verkstedtjenestene eksternt eller flytte aktiviteten fra Bardufoss til verkstedene på Skjold og Setermoen.

- I regnestykket er det eksempelvis ikke tatt høyde for at det må investeres i eiendom, bygg og anlegg hvis verkstedene på Setermoen og Skjold skal få vedlikeholdet som i dag blir utført på Bardufoss.

Skeptisk til rapport

Sjefene for de ulike forsvarsgrenene har alle vært entydige i sin anbefaling i denne saken. Ifølge sjefene for Hæren, Luftforsvaret, Sjøforsvaret og Heimevernet vil beredskap, kompetanseproduksjon, fleksibilitet og operativitet bli negativt rammet hvis den foreslåtte løsninga blir vedtatt.

- Det er sjelden jeg har sett så klare og tydelige tilbakemeldinger fra grensjefene som i denne saken. De kommer med ei klar fraråding, selv om de bruker diplomatiske formuleringer i sine høringsuttalelser, sier Bongo.

Han mener Forsvarsdepartementet og Forsvarsstaben har lagt altfor stor vekt på rapporten fra selskapet McKinsey & Company Inc fra 2015 om modernisering og effektivisering av stabs- og støttestrukturen i forsvarssektoren. En rapport som forbundslederen mener har manglende substans og som heller ikke er særlig kvalitetssikret. Rapporten påpekte blant annet at Forsvaret til tider at utfordringer med mangel på reservedeler. Derfor blir ting stående og reparasjoner tar tid fordi mekanikerne ikke får gjort jobben sin.

- Det er en helt riktig beskrivelse at det har vært mangel på reservedeler, men det er Forsvarets logistikkorganisasjon som har ansvaret for anskaffe reservedeler. Da er det dårlig at FLO skal belønnes med å legge verkstedene inn under dem. Uansett kan reservedelsproblematikken løses uten å endre organisering på vedlikeholdet. Det er bare å kjøpe inn nok reservedeler. Så enkelt er det.

Peker på Kongsberg

I tillegg mener Bongo at det også ligger en ren idealistisk tankegang fra Forsvarsdepartementet til grunn i denne saken med et sterkt ønske om å privatisere vedlikeholdet koste hva det koste vil. Slik departementet tidligere har gjort med blant annet renholdet i Forsvaret.

- Her må man kalle en spade for en spade. Når det sies at norsk forsvarsindustri skal overta, er det mye som peker på Kongsberg Gruppen. Det er krefter som over flere år har jobbet for at nettopp Kongsberg Gruppen skal posisjonere seg for å overta en stor del av vedlikeholdet i Forsvaret, også på helikoptersida.

Bongo viser til at Kongsberg Gruppen er et børsnotert selskap med krav til inntjening. Han mener det derfor er åpenbart at det delvis statseide selskapet ikke kommer til å drive med veldedighet overfor Forsvaret i eventuelle forhandlinger om å overta vedlikehold. De er ute etter å tjene penger.

Kongsberg Gruppen kjøpte for to år siden 49,9 prosent av aksjene i Patria fra den finske stat. Patria Helicopters AS etablerte seg for en del år tilbake på Bardufoss for å sikre seg kontrakter på vedlikehold av Luftforsvarets 14 NH90-helikoptre.

Vil svare senere i uka

Nye Troms sendte i går en rekke spørsmål til forsvarssjefens talsmannsapparat knyttet til en eventuell privatisering av det militære vedlikeholdet. Talsperson for Forsvaret, orlogskaptein Per-Thomas Bøe, sendte oss følgende svar på epost:

«Dine spørsmål er mottatt og vil bli besvart så snart som mulig. Det er på nåværende tidspunkt ikke tatt endelige beslutninger, og du kan derfor ikke få besvart dine spørsmål i dag. Vennligst kom tilbake til oss i slutten av uka da vi vil kunne uttale oss om hovedlinjene i prosessen videre».