Nå må du ta grep, Vedum!

Vi hadde en prismessig drivstoff-eksplosjon i mars. Da føk pumpeprisen opp i over 27 kroner literen for dieselen i Indre Troms, i takt med Putins invasjon av Ukraina. Etter en litt roligere vår med priser på nedre del av 20-tallet, er tiden igjen kommet til rekordpriser for fossilt drivstoff.

Nå er det både 27- og 28-tall å se for bensinen, med dieselen ikke langt lavere priset. Det skjer bare to år etter at stasjonene i vårt område svinset helt nede på 12-tallet på det billigste for dieselen. I dag synes det prisnivået bare være en våt og fullstendig uoppnåelig drøm.

Ja, fortsatt står Putin plantet i Ukraina med sine massive militære styrker. Selvsagt hemmer det transporten av olje og gass i stor stil. Men snart fire måneder etter invasjonen bør den norske regjeringa begynne å innse at prisnivået er i ferd med å knekke flere som er avhengig av det fossile drivstoffet.

Presset på finansministeren har vært stort før. Det blir ikke mindre med de drivstoffprisene som nå lyser mot oss. I et land der store deler av befolkninga er tvingende avhengig av et kjøretøy eller to i det daglige for å kunne utføre sitt daglige virke. Og som ikke har en kollektiv mulighet som noe reelt alternativ.

Ikke minst er det tøffe tider for transportnæringa. Kilometerne de må kjøre for at ei grisgrendt bosetting i hver en krik og krok av kongeriket skal kunne opprettholdes, blir ikke færre selv om prisen på drivstoff aldri før har vært på et slikt nivå.

Transportnæringa varsler nå aksjoner om ikke prisnivået letter. Flere konkurser i næringa fryktes om ikke pumpeprisen reduseres dramatisk. Bakgrunnen er i all hovedsak inngåtte transportavtaler som ikke tar høyde for de økte kostnader det nå medfører å holde hjulene i gang, bokstavelig talt.

Norges lastebileierforbund sentralt rasler med alt av sabler anført av den tidligere Frp-generalsekretæren Geir A. Mo, som krever kutt i veibruksavgift og lettelser i drivstoffavgifta. Den siste avgifta har flere andre land allerede kuttet på, for å hjelpe sine transportører.

Det kan gi fordeler til utenlandske transportører på norsk asfalt, men så langt har den norske regjeringa valgt å vende det døve øret til alle ønsker og krav om lettelser i avgifter knyttet til drivstoff. At staten selv er en versting med tanke på inngåtte transportavtaler som ikke gir rom for mer betaling til transportnæringa som følge av økte kostnader, gjør ikke saken bedre.

Lokalt sier lastebileier og fylkesleder i Norges lastebileierforbund, Alf-Erik Eliassen, at han er redd lokale selskap må gi opp som følge av de rekordstive drivstoffprisene. Han er klar på at flere sliter med kreditten, og ikke har økonomi til å få fylt opp tankene slik de normalt skal.

Det er klart situasjonen er alvorlig. Det må regjeringa og finansminister Vedum nå ta inn over seg. Så langt ser det mest ut som om de glatt har feid kravene inn under teppet. Hvis det nå blir så fullt av støv og dritt under det teppet at det må kjøres bort, bør Sp-ministeren håpe at det fortsatt finnes norske transportører som kan komme og hente det.

Hvis ikke, får han adskillige runder med sin dieseldrevne pick-up før alt er borte. Det kan bli kostbart, selv for ministeren.