MANGE AVKLARINGER: Om det skal være ei eller to bruer over Takelva, gang- og sykkelvei, kollektivløsninger og trafikksikkerhet er blant det Statens vegvesen skal besvare når strekninga Høgtun kryss-Buktamoen nå skal detaljreguleres. Foto: Kari Anne Skoglund
MANGE AVKLARINGER: Om det skal være ei eller to bruer over Takelva, gang- og sykkelvei, kollektivløsninger og trafikksikkerhet er blant det Statens vegvesen skal besvare når strekninga Høgtun kryss-Buktamoen nå skal detaljreguleres. Foto: Kari Anne Skoglund

Nå skal dette krysset bli tryggere

OLSBORG: Dette krysset har i årevis vært en verkebyll. Nå går Statens vegvesen i gang med planarbeidet for å gjøre det tryggere.

Publisert Sist oppdatert

Olsborgkrysset, hvor E6 møter fylkesvei 854 og Målsnesveien, har i en årrekke skapt farlige situasjoner, utallige nestenulykker og et tallrikt antall kollisjoner. Krysset en liten kilometer lenger sør, Buktamo-krysset, byr tidvis også på uønskede trafikksituasjoner. Det siste året har Målselv kommune, Troms fylkeskommune, Statens vegvesen og private aktører jobbet sammen med tanke på kryss- og øvrige trafikkløsninger på E6-strekninga fra Høgtun til og med Buktamoen. Det har resultert i et såkalt forprosjekt. Nå er Statens vegvesen klar for det neste steget. Altså å gå i gang med detaljfasen for detaljreguleringa av strekninga.

– Ja, vi er i startfasen, forteller saksbehandler Kjell Ove Schei i vegvesenet.

Klar i 2020

Oppstarten av planarbeidets annonsering er like rundt hjørnet.

– Det mange ikke skjønner, er at det tar veldig lang tid å utarbeide detaljreguleringsplaner. Vi jobber nå ut fra en tidsplan som sier at vi skal ha en ferdig vedtatt plan i 2020, forteller han.

Det er ikke gitt at planen da kan realiseres umiddelbart. Denne E6-strekninga er en del av strekninga Heia-Brandvoll, som det for flere år tilbake ble vedtatt skulle utredes og detaljreguleres. Dette arbeidet lå inne i Nasjonal transportplan (NTP), men kun to-tre år senere falt strekninga utenfor NTP. Da var kun strekninga Heia-Høgtun kryss detaljregulert. Når Statens vegvesen går i gang med detaljreguleringa av neste del, altså Høgtun kryss-Buktamoen, skjer det på tross av manglende finansiering gjennom den statlige NTP-en.

– Vi har ikke på plass finansiering av gjennomføring. Dette er et spesielt planprosjekt, for vi gjør det som et samarbeidsprosjekt med Troms fylkeskommune, Målselv kommune og muligens to private aktører, forteller Schei.

Ei eller to bruer?

Blant det som skal avklares med detaljreguleringa, er hvordan Olsborg, Moen og Buktamoen kryss skal bli i framtida og hvordan de skal gjøres mindre trafikkfarlig. På Olsborg må det avklares om det trengs ei eller to nye bruer over Takelva, ei bru som skal føre til Fv. 854. Det skal også avklares om det kryssene til Moen og Olsborg skal samlokaliseres mer enn i dag.

– Det som starta arbeidet, er kryssutfordringer nord for Målselvbrua, og nye løsninger skal ses på. Gang- og sykkelvei blir tema, og det vil også gjelde gjennom Olsborg sentrum. Vi skal utarbeide planer for å tilrettelegge for kollektivtrafikken, og vi må se på løsninger etter at bussen ikke lenger går forbi Olsborg, forteller han.

Sør for Målselvbrua er det to avkjørsler, som går til Bukta og Elvenes, som begge er midlertidige avkjørsler.

– Der skal vi prøve å finne permanente løsninger. Buktamoen er et kollektivknutepunkt, noe som reguleringsplanen vil ta fatt i. I gjeldende reguleringsplan er det planlagt ei rundkjøring her, og ikke et fullkanalisert kryss. Det vil bli gjort vurderinger i forhold til det, forteller han.

Folkemøter

Da strekningene fra Heia, gjennom Takelvdalen og til Høgtun ble detaljregulert, ble det avholdt folkemøter i forbindelse med første- og andregangs høring av planen. Vegvesenet ønsker å involvere innbyggerne enda sterkere denne gangen.

– Vi kan gjerne få innspill i starten av prosessen, for det er greit å få innspill i en tidlig fase. Jeg er selv bruker av kryssene ukentlig, og har jobbet i kommunen i elleve år, så jeg kjenner området godt. Dette er et område det er utfordringer både i forhold til grunnforhold, topografi, elver, bebyggelser og øvrige elementer som setter begrensninger. Innspill kommer da godt med, sier han.

Han forteller at det er planlagt å ha flere folkemøter i løpet av prosessen, og det første skal være i løpet av oppstartsfasen.

– Dette skal være en mest mulig åpen prosess, og i samarbeid med kommunen og fylkeskommunen har vi planer om å få til et tidlige folkemøte. Vi planlegger flere møter når vi har mer håndfaste planer også, forteller han.

Powered by Labrador CMS