Nå skal Erik (24) gå for VM-gull i Oberstdorf

– Jeg har jo villet bli verdens beste, men jeg har også hatt litt realisme i beinmargen underveis, humrer Erik Valnes.

Torsdag er han klar for sin hittil største oppgave som langrennsløper når han står klar for prologen på den klassiske sprinten på første dag av verdensmesterskapet i Nordiske grener i tyske Oberstdorf. Medalje er det store målet på sprinten, og med en seier fra verdenscupåpninga i Ruka i beltet denne sesongen, er 24-åringen fra Bardufoss og Omegn Idrettsforening så absolutt én av de største favorittene. Kanskje først og fremst sammen med landslagskamerat Johannes Høsflot Klæbo og den russiske bjørnen Alexandr Bolsjunov.

– Det er medalje som er målet, innrømmer Erik ærlig.

Som ung liten gutt gikk han sine første ustø steg med ski på beina hjemme i Nordlia i Sørreisa. Med skiglade foreldre fra Målselv ble han tidlig en aktiv gutt, og var med på det meste av aktiviteter ute.

– Det var mye leking ute, særlig i helgene. Da var det frokost og rett ut. Det var mye hopping på ski, men med skiløyper hele tida oppe i Nordlia ble det etter hvert mer langrenn, sier Erik Valnes.

Det første skirennet gikk han som medlem av Unglyn IL, og Erik husker rennet godt.

– Det var et sonerenn på Galtnes skistadion som Unglyn arrangerte i 2005. Jeg husker det godt. Det var ikke rangerte lister, men jeg regnet meg fram til at jeg ble nummer to i det rennet, smiler Erik.

Første NNM-gull

13 år gammel vant han sitt første kretsmesterskap i langrenn, og i Nordreisa i 2011 var det klart for den aller første NNM-tittelen til unge Valnes. For lengst var han da blitt BOIF-gutt, og på Saga skistadion fosset han inn til gull i 15-årsklassen, to sekunder foran sin hardeste konkurrent David Dong-Hee Vik fra Alta og sju sekunder foran Erik Olsen fra Bardu IL på den 3 km lange klassiske distansen. De to var løpere som Erik Valnes kjempet hardt med i mange ungdomsår.

– Det var stort å vinne det mesterskapet, men jeg hadde allerede da gjort noen bra nasjonale konkurranser, sier Erik Valnes.

Året før var han på pallen i Ungdommens Holmenkollrenn, og han leverte etter hvert også noen sterke resultater i hovedlandsrenn (HL). I Harstad stormet han i 2012 helt opp på sølvplass i 16-årsklassen på den klassiske distansen da HL ble arrangert der.

– Det var et fryktelig vanskelig føre, husker jeg, og en harstadværing dro opp en klistertype i siste liten som fungerte kjempebra. Det var kult å få til, smiler Erik Valnes når han tenker tilbake på det.

Godt klubbmiljø

At det tidlig ble Bardufoss OIF som ble hans klubb, føler han var naturlig. Pappa Eivind gikk for BOIF i alle år, og det gode skimiljøet på Bardufoss roser Erik høyt. Det var med på å gi han motivasjon og inspirasjon til å utvikle seg stadig mer.

– Det var ett av høydepunktene i uka å være på fellestreningene der. Med gode løpere og trenere som fulgte oss opp, sier han.

Unge Valnes gikk også skiskyting til han var 16 år, og selv om ildsjelene der prøvde å få han til å satse mer på den sporten, var det aldri tvil om hva han skulle bli:

– Nei, det var langrennsløper jeg hadde bestemt meg for å bli.

En medalje

I juniorklassen var Erik Valnes ofte høyt oppe nasjonalt, og det var særlig på de klassiske distansene han var sterk. Sprint var ikke hans sterkeste disiplin da, men i 17-årsklassen ble det medalje på sprinten i junior-NM på Budor. Bronsen han vant der er Valnes sin eneste medalje i NM-sammenheng som junior.

Erik valgte skilinja i Nordreisa da han startet sin videregående skolegang. Fire år ble det der, og han angrer ikke det valget.

– Nei, det var fire fine år. Det var godt å få litt «frie» tøyler på en skole med tilrettelagt undervisning og flinke trenere, sier Erik.

Utviklet seg sammen

Han startet samtid med at lærer Vegard Karlstrøm begynte ved skolen, og Erik sier de utviklet seg godt sammen. Erik gjennom å bli en bedre skiløper, Vegard gjennom å bli en bedre trener. De to hadde et tett og godt forhold.

– Vegard har helt klart betydd sitt for utviklinga mi, og vi har fortsatt noen dype samtaler sammen, forteller Erik.

Karlstrøm er i dag landslagstrener for Island.

Lite motgang

Det siste året som junior startet Valnes sesongen godt, og han var inne i diskusjonene om en plass på det norske laget til junior-VM. Men etter nyttår gikk det gradvis tyngre, og utpå vinteren fikk Erik påvist at han hadde kyssesyken. Dermed ble den sesongen mer eller mindre ødelagt for hans del. Et kragebensbrudd etter fotballspill skapte også litt vansker sesongen etter, men egentlig har karrieren til Valnes vært lite preget av motgang.

– Det siste junioråret gikk litt tregt på grunn av kyssesyka, men ellers har motgangen egentlig vært liten. Jeg tror nesten kyssesyka var med på å gjøre meg mer ydmyk inn mot første senioråret mitt. Jeg fikk mindre resultatfokus og mer mål om bare å bare bli en bedre skiløper, sier Erik.

Inn blant verdens beste

Han mener han lærte mye av det, og føler at de første årene som senior har gått nesten bedre enn han kunne forvente.

– Det har gått fortere enn jeg hadde forventet. Jeg trodde vel egentlig ikke at potensialet til å bli én av verdens beste fantes i kroppen min, smiler Erik Valnes.

Han tok virkelig steget inn blant de beste da han vant sprinten i U23-VM i Sveits i 2018, en tittel han forsvarte året etter i Lahti. Før fjorårs-sesongen kom han inn på sprintlandslaget og takket for tilliten med å sikre seg flere pallplasser i verdenscupen og en andreplass totalt i sprintcupen. I slutten av november vant han sin første individuelle seier i verdenscupen, da han banket alle under åpningshelga i Finland. I januar vant han NM-gull på 10 km klassisk og tok sølv på sprinten i Trondheim.

Tenker kun suksess

Torsdag skal han ut i VM-løypa i Oberstdorf, der han i fjor endte på tredjeplass under prøve-mesterskapet.

– Jeg har tenkt bare på VM-sprinten de siste ukene. Den sitter spikret i hodet, og nå er det kun den som betyr noe for meg, sier BOIFs VM-klare sprintfavoritt.

Han liker VM-løypa i Oberstdorf, der det er meldt nærmest nordnorsk sommervarme gjennom hele mesterskapet.

– Jeg føler at jeg er klar. Vi er et lag med gode kompiser og kamerater, og vi er lagkamerater hele veien til vi står på startstreken. Da er vi konkurrenter, men det er ingen av oss som har noen vansker med det, sier Erik Valnes.

Graver seg ned

Medalje torsdag er det store målet, og for 24-åringen fra Sørreisa er det egentlig ikke noen plan for hva som skjer om han ikke lykkes i sitt første skikkelige verdensmesterskap.

– I alle mine scenarioer som jeg har tenkt gjennom, går det bra. Skulle det gå dårlig på torsdag, får jeg bare grave meg ned der og da. Jeg planlegger for suksess, og blir det fiasko får jeg bare ta det derfra, sier Erik Valnes.

24 år gammel er han på gang inn i sine kanskje beste år som langrennsløper. Neste år er det Olympiske leker i Kina som blir det store målet. Erik tenker akkurat nå faktisk enda lenger. Han ser mer fram mot verdensmesterskapet som skal arrangeres i Trondheim i 2025.

– Da vil jeg være 29 år. Da vil et VM på hjemmebane i Norge være helt perfekt, bedre kan jeg ikke tenke meg at det kan bli, sier Erik Valnes.