KJØTTMEIS OG BLÅMEIS: Kjøttmeisa er den vanligste gjesten på fôringsbrett og -plasser rundt om. Her er ei kjøttmeis og ei blåmeis foreviget på en meisebolle. Foto: Jan Kristiansen
KJØTTMEIS OG BLÅMEIS: Kjøttmeisa er den vanligste gjesten på fôringsbrett og -plasser rundt om. Her er ei kjøttmeis og ei blåmeis foreviget på en meisebolle. Foto: Jan Kristiansen

Nå skal «småtittingen» telles

BALSFJORD: Den årlige Hagefugltellinga står for døra. I helga skal alle småfugler som besøker fôringsbrettet ditt registreres.

Publisert Sist oppdatert

Hagefugltellinga har blitt arrangert årvisst de siste årene, og årets utgave som går i helga er den 15. i rekken av tellinger. Målet med tellinga er å øke interessen rundt småfuglene som kan besøke fôringsbrett i hagen om vinteren, men også å øke kunnskapen omkring dem.

Det er BirdLife Norge som arrangerer tellingene, og de ønsker at alle som har småfugler på besøk i helga, registrerer dette digitalt. Dette vil gi økt kunnskap om bestandsutviklinga blant de ulike artene.

Fôring av småfugler er utbredt i Norge. Årlig selges 18 millioner kilo villfuglmat i landet, og tall viser at 400.000 nordmenn sørger for å legge ut eller henge ut mat til de små fuglene i vinterhalvåret.

30.000 var med

I fjorårets telling ble det rapportert fra 13.000 fôringsplasser i hele landet, og over 580.000 fugler ble meldt inn. BirdLife regner med at 30.000 personer var involvert i tellinga da. De håper på enda større oppslutning denne siste januarhelga i 2022. Ikke minst fordi koronatiden har gjort at mange har endret sin adferd og er blitt mer oppmerksomme på naturen enn tidligere. Hjemmekontor har også økt folks muligheter til å stelle pent med de minste fôringsgjestene på vinteren.

Trender

For de som registrerer dataene fra rundt om i landet er alle observasjoner viktige, enten det registreres mange, få eller ingen fugler i hagen. Tellinger utført de forrige 14 årene viser klare trender når det gjelder bestandene av småfugler.

Fortsatt er kjøttmeis den vanligste fôringsgjesten, men arten viser klar tilbakegang. Forskere mener nedgang i antall insekt om sommeren som en vesentlig årsak til nedgangen. For kjøttmeis har den vært så drastisk som fra ti til litt over seks per fôringsplass. Også andre meisearter har samme tendens, skriver BirdLife i ei pressemelding.

Klima

Klimaendringer spiller også inn på småfuglenes vaner, både med tanke på utbredelse og overvintring. For mange arter er vinteren tøff. Da er fôring svært viktig for dem, selv om overvintrende arter er skapt for å klare seg i tøft klima.

En fôringsplass gjør livet mye enklere for mange, i tillegg til at det gir oss mennesker gode opplevelser og underholdning, skriver BirdLife i pressemeldinga.

Alt med

I helgas telling kan alle notere ned antall fugler som blir sett på hver fôringsplass på en dag. Det er det høyeste antallet en ser på én gang denne dagen som skal noteres. Tellinga legges inn på Fuglevennens hjemmeside. Også fugler som flyr over området kan meldes inn, det samme med pattedyr som ekorn og rådyr.

Og er du bortreist i helga, kan data fra en dag helt fram til 7. februar meldes inn.

Da er det vel bare å fylle på med solsikkefrø, ha blokka klar og kvesse blyanten.

Powered by Labrador CMS