Nå vises resultatet av gåsebesøket på Fjellfrøsvatnet på de største kinoene i Frankrike

Det er over fire år sia at filmfaglig ansvarlig Svein Andersen ved Filmcamp traff idéhaverne Mathieu Petit og Christian Moullec til det som skulle bli filmen «Gi meg fuglene». Han inviterte dem til Troms for å befare området da han hørte ideen deres, og de ble begge solgt etter å ha vært her. De begynte så å planlegge det som skulle bli den største internasjonale filmproduksjon som Filmcamp har vært involvert i så langt. Etter å ha fått avslag fra to franske produsenter og to regissører, sa det franske produksjonsselskapet Radar Films i 2018 ja til å produsere filmen. Nicolas Vanier ble regissør, og med Rein Film, Filmcamp og Filmfond Nord som nordnorske co-produsenter, ble prosjektet en realitet. Sommeren 2018 kom 96 gjess til landet, registrert som sirkusartister med hvert sitt unike navn.

– Man har ikke importert fugler i forbindelse med filming før, så de måtte registreres som sirkusartister meg egne navn, sier Svein Andersen.

Tematikk i vinden

De visste det ikke da ideen begynte for fire år sia, men filmen har en tematikk som er i vinden.

– Det handler om et drama som pågår i dag. Gjessene som hekker i Nord-Norge er trua med utryddelse fordi hekkeområdene i Troms og Finnmark blir mindre. Så har de også våtmarksproblemer i Sør-Frankrike, hvor de lever, på grunn av blant anna urbanisering, sier Andersen.

Filmen handler i korte trekk om en far og hans sønn som blir ihuga dyrevernere. Det er ingen som tror på trusselen for disse hvitkinngjessene, og far og sønn bestemmer seg for å ta ansvar. Ved hjelp av et mikrofly skal de hjelpe gjessene å fly trygt til Frankrike. Selvfølgelig er det både drama og ei aldri så lita kjærlighetshistorie oppi dette også.

– Det er en ganske spektakulær film som har litt Spielberg-ånd over seg. Det er en familiefilm spesielt retta inn mot barn og unge fra 10 år, og med en sosial tematikk som alle er opptatte av på grunn av Greta (Thunberg, journ.anm.), sier Andersen.

Nordnorsk gjestfrihet

Sist søndag var han på førpremiere av filmen på Champs Elyssée sammen med Mathis Mathisen, som er den nordnorske co-produsenten av filmen. Familier, skoleklasser og media var inviterte til premieren som gikk over all forventning.

– Det var jækla bra, vi merka stemninga i salen. Det var ikke mye klaging på opplevelsen av Nord-Norge, sier Andersen med en god dose stolthet i stemmen.

Både han og Mathisen skal ha blitt tatt imot nærmest som konger av de franske kollegene, og det attribuerer han blant anna til lokalbefolkninga i Indre Troms og resten av fylket. Produksjonsteamet ble godt tatt imot her i nord da de kom for å filme, og det mener Andersen er viktig. Ikke minst er det viktig med alle de lokale ressursene i form av mennesker med kunnskap om naturen. Handlinga som finner sted i Norge er filma i området rundt Filmcamp, på Senja og Sommerøya. Noen bilder skal være fra Vestlandet, men ifølge Andersen drukner disse i bildene fra Senja.

– Det er en vanvittig reklame for Nord-Norge og for Troms, sier han.

15 millioner på tre uker

Onsdag denne uka har filmen kinopremiere i Paris, og den skal vises på alle de største kinoene i Frankrike. Det er også starta en miljøkampanje i forbindelse med filmen, og filmplakaten brukes ifølge Andersen til kampanjen over hele landet. Filmen blir også brukt inn mot skoleverket. Andersen forteller at det også er gitt ut ei bok om filmen og prosjektet i forbindelse med lanseringa av filmen. Produksjonen har kosta litt over 100 millioner kroner, og er med det den dyreste filmen som er co-produsert i Nord-Norge.

– Det er resultatet av målretta arbeid for å øke volumet for nasjonale og internasjonale produksjoner. Det er masse jobbskaping, og denne filmen har i hvert fall lagt igjen 14 millioner her. Minst, sier Andersen.

Det i løpet av kun tre uker. De tre nordnorske co-produsentene har sammen investert tre millioner kroner i prosjektet som har gitt dem mangedobbel avkastning. Men flere av disse millionene har også gått til aktører i nord.

– I alle fall fire-fem millioner går til masse jobbskaping og tjenester fra blant andre nordnorske filmarbeidere og norske skuespillere, sier Andersen.

Så vil det gjenstå å se om filmen vises på norske kinoer etter hvert.

– Vi har tatt kontakt med Tromsø Internasjonale Filmfestival og foreslått filmen, men det er ikke avgjort om de skal vise den enda. Filmen får sannsynligvis uansett norsk distribusjon, men om den først kommer til Tromsø, tør jeg ikke si, sier Andersen.