Når 4G ikke er 4G

• Fredag fikk vi nok en gang erfare hvor sårbare vi er når den moderne teknologien svikter. Da mistet om lag én million kunder mobildekninga fra Telenor. SMS-meldinger kunne sendes, men det var forsinkelse på mottak av meldingene. I tillegg var det oppkoblingsproblemer på tjenester over mobildata. Fra klokka 11.30 til 15.00 den dagen levde Telenor opp til sitt slagord fra TV-reklamen om at «4G er ikke 4G». I negativ forstand. Det nytter ikke hvor smart en mobiltelefon er hvis den ikke har dekning. Journalister som skulle skrive om mobilproblemene, oppdaget at til og med Telenors pressetelefon var uten forbindelse.

• Selv om Telenor klarte å få mobilnettet operativt igjen fredag ettermiddag, var det først søndag at feilen ble funnet og rettet. Det viste seg at feilen skyldtes at en sjelden såkalt signalering fra en annen internasjonal operatør ble feiltolket i programvaren som Ericsson har levert til Telenors mobilnett. Det medførte at deler av mobiltrafikken stoppet. Ericsson har identifisert hvordan feiltolkninga av signaliseringen forekom og har gjennomført nødvendig feilretting. I tillegg har Telenor bedt om at operatøren som sendte den nevnte signaleringen, gjennomfører nødvendige tiltak for at det ikke skal skje igjen.

• Fasttelefon var heldigvis ikke berørt av fredagens telekrøll, men det hjalp lite ettersom svært mange har kuttet fasttelefonen fordi Telenor i utgangspunktet hadde tenkt å stenge fasttelefonnettet i 2017. Nå har imidlertid telegiganten sagt at alle som ønsker det, skal få beholde fasttelefonen så lenge de vil. Det er bra at Telenor beholder denne gamle teknologien. Spesielt de eldre setter stor pris på den tryggheten fasttelefonen gir. Fredag var det nok også en del mobilbrukere som savnet fasttelefonen i tre og en halv time. Mobiler kommer og går, men fasttelefonen består. I hvert fall i en del år til. Forhåpentligvis.

• Det er skremmende hvor sårbare vi er når viktige ting som vi tar som en følge i hverdagen, svikter. Som strømtilførselen og mobilnettet. Så snart strømmen går, stopper butikkene opp fordi folk ikke får betalt for varene. Og er man så uheldig at strømmen går under en kuldeperiode, går det ikke lang tid før mange begynner å fryse. Når mobilnettet svikter, blir vi også hjelpeløse og får ikke ringt verken nødnumre eller lege. Nettopp derfor må det stilles knallharde krav til mobiloperatørene. Ingenting må bli overlatt til tilfeldighetene. Før mobiltelefonene gjorde sitt inntog var det et samfunnsansvar at det daværende Televerket sørget for at alle som ønsket det, hadde fasttelefon og ei stabil telefonlinje. I dagens markedssituasjon virker det som Telenors samfunnsansvar har forsvunnet. Nå er det viktigere å ha raskere 4G enn konkurrentene. Men det nytter ikke å ha enorm hastighet på nettet så lenge det er ustabilt. Selv om mobilnettet bare er nede av og til. Det er når nettet er borte, at vi ser hvor avhengige vi er av det.

• Vi forventer nå at Telenor gjør sitt ytterste for å forhindre nye midlertidige kollapser i mobilnettet. Det er ikke betryggende at en feiltolkning i programvaren kan få deler av nettet til å knele i flere timer. I Norge er det i praksis bare to landsdekkende mobilnett. Det er Netcoms og Telenors fordømte plikt å holde sine nett i drift til enhver tid. Hvis det skal så lite til for å slå ut et mobilnett i fredstid, tør vi ikke tenke på hva som kan skje i krise- eller krigstider. Det handler om beredskap, beredskap og beredskap. I den rekkefølgen.