- Naturlig å legge ny manøverbataljon til Indre Troms

- Det fagmilitære rådet ser positivt ut for Indre Troms. Vi har ikke noe tall på den foreslåtte økninga, men det blir ei styrking av Hæren i Indre Troms. Det er det ingen tvil om. Det kommer til å bli flere grenaderer, soldater og fast ansatte, sier Kristoffersen.

Han peker spesielt på at det i alle de fire alternative ambisjonsnivåene til forsvarssjefen er lagt inn at det skal være fire mekaniserte manøverbataljoner i Brigade Nord. I dag har brigaden tre manøverbataljoner. Det er 2. bataljon på Skjold, Panserbataljonen på Setermoen og Telemark bataljon på Rena. Noe som innebærer at det må etableres en ny manøverbataljon.

- Alle manøverbataljonene i Brigade Nord, unntatt Telemark bataljon, er det naturlig å ha i Indre Troms. Forsvarssjefens forslag innebærer også at 2. bataljon på Skjold skal videreutvikles til å bli en stående mekanisert bataljon, forteller generalmajoren.

Stortinget vedtok for et par år siden at 2. bataljon skal bli en mobiliseringsbataljon, men det har forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen nå gått bort fra. Nå trenger Hæren at det til enhver tid er soldater, grenaderer og befal i bataljonen.

Setermoen eller Skjold

Hærsjefen har ennå ikke tatt stilling til hvor han ønsker at den nye manøverbataljonen i Brigade Nord skal lokaliseres, men i likhet med ordførerne i Bardu og Målselv ser han mot Setermoen eller Skjold. Årsaken til det er at en mekanisert bataljon med stridsvogner og annet tungt materiell må ha nærhet til et skyte- og øvingsfelt.

- Vi har tidligere hatt stridsvogner på Bardufoss, og da var det alltid et problem å få stridsvognene opp i skytefeltene. Skal vi ha en ny manøverbataljon, må den være i nærheten av et skytefelt. Da er Setermoen og Skjold mest naturlig.

Samtidig er det ikke eiendom, bygg og anlegg (EBA) til en slik bataljon i verken Setermoen leir eller Skjold leir. Det betyr at det må bygges blant annet kaserner og flerbrukshaller for å huse den nye bataljonen. Ifølge hærsjefen er det plass nok i de nevnte leirene til å bygge EBA til manøverbataljonen.

84 stridsvogner

På det ambisjonsnivået for Hæren som forsvarssjefen anbefaler er det lagt inn etablering av en brigade i Sør-Norge med tre motoriserte infanteribataljoner og nødvendig støttestruktur. Her er det den overordnede kampkrafta som teller, og ikke nødvendigvis detaljene ennå. Brigade Nord er i dag todelt, og har ansvaret for hele Norge. I forsvarssjefens anbefaling er det to brigader, en Brigade Nord og en Brigade Sør. Det tunge materiellet, som stridsvogner og kampvogner, ønsker forsvarssjefen at primært skal være i Brigade Nord.

- Hvis det skal etableres en brigade i sør, kan det hende at noe av det tyngste materiellet til Telemark bataljon flyttes nordover. Alle de fire manøverbataljonene i Brigade Nord skal være mekanisert og stående i henhold til det Norge har forpliktet ovenfor NATO. Brigade Sør vil kunne bli bestående av både mobiliserbare og stående avdelinger. Dette er tidlige tanker i de prosessene, og jeg minner om at det militærfaglige rådet nå skal behandles politisk før man kan si noe sikkert om veien videre, sier Eirik Kristoffersen.

Uansett kommer det til å være mange stridsvogner i Indre Troms. Hærsjefen har bedt om at det totalt anskaffes 84 stridsvogner til Hæren. Det for å kunne ha et nødvendig antall klare, i tillegg til vogner til opplæring og vedlikeholdsrullering.

Ønsker raskere tempo

Det hærsjefen liker aller best med forsvarssjefens fagmilitære råd er at brigadenivået ikke lenger er under press. I forbindelse med den nåværende langtidsplanen for Forsvaret ble det diskutert om Hæren i det hele tatt skulle ha en brigade. Nå har pendelen svingt til at det diskuteres om det skal etableres enda en brigade. Samtidig er generalmajoren bekymret for at det vil ta altfor lang tid å få realisert den hærstrukturen som forsvarssjefen har anbefalt.

- Forsvarssjefen beskriver en sikkerhetspolitisk situasjon som er alvorlig akkurat nå. 2028 er veldig langt fram, og vi må gjøre alt vi kan for å finne løsninger som gjør at vi kan få det raskere, mener han.

Black Hawk en mulighet

Eksempelvis ligger det an til at Hæren ikke vil få nye transporthelikoptre før i perioden 2025-2028. Eirik Kristoffersen har siden han ble hærsjef tidligere i høst vært klar på at Hæren trenger transporthelikoptre, men at svaret ikke er Bell 412. Forsvarssjefen har anbefalt å anskaffe totalt 30 middels tunge helikoptre til Hæren og spesialstyrkene.

- Det er naturlig at helikoptrene som skal støtte Hæren er stasjonert på Bardufoss. Det er her vi har miljøet, og det er i Indre Troms den største tyngden av Hæren skal være, sier han.

Sikorsky UH-60 Black Hawk er eksempel på et slikt helikopter, men hærsjefen ønsker ikke å binde seg til en type helikopter så tidlig i prosessen. Det han har sagt er at det er behov for nok helikoptre til å frakte ei kompanistridsgruppe. Kapasiteten til helikoptrene vil derfor avgjøre hvor mange maskiner som må stasjoneres på Bardufoss.

- Det er Luftforsvaret som har ekspertisen og som skal fly helikoptrene. Det vi har sett er at svenskene anskaffet Black Hawk veldig raskt. Det afghanske luftforsvaret fikk også Black Hawk raskt.

Mer til EBA

Ifølge Kristoffersen er det behov for både oppgradering og utbygging i alle de tre leirene i Indre Troms. Det beste eksempelet på oppgraderingsbehovet er at det er problemer med vann- og strømforsyning i de gamle kasernene nå som soldatene har begynt å vaske sitt eget tøy. Men det er også behov for ei oppgradering av mye av den øvrige infrastrukturen i leirene.

- I Bardufoss leir foreligger det planer om å etablere brigadekommandoen i bedre fasiliteter enn den har i dag. I tillegg ønsker vi å flytte det nasjonale landoperasjonssenteret inn i et mer sikkert anlegg. Det er i dag etablert i et kontorbygg, sier hærsjefen.

Landoperasjonssenteret skal gjøre Kristoffersen i stand til å lede Hæren i fred, krise og krig med utgangspunkt i Hærstaben i Bardufoss leir. Generalmajoren ønsker også at det skal bygges nye bygg til Sambandsbataljonen i Bardufoss leir, slik at den kan flytte ut av Heggelia leir. I dag bor soldatene i bataljonen i Bardufoss leir, mens bataljonens materiell fortsatt er i Heggelia leir.

Trenger rekruttskole

Ifølge den nåværende langtidsplanen skal det etableres en rekruttskole for Hæren i Skjold leir, men rekruttskolen er ennå ikke realisert. Den løsninga har forsvarssjefen nå gått bort fra i sitt fagmilitære råd. Hæren skal fortsatt etablere en rekruttskole utenfor de stående avdelingene, men rekruttskolen skal ikke ligge i Skjold leir.

- Avdelingene i Indre Troms skal få soldater som har fått grunnleggende utdanning, men det er ikke plass til den utdanninga på Skjold. Det er ikke bestemt hvor rekruttskolen havner, og kanskje må den være flere steder. Vi har i første omgang startet et prøveprosjekt i Finnmark for å se på hvordan vi kan trene soldatene utenfor avdelingene, beretter generalmajor Kristoffersen.

Han legger til at med flere mekaniserte styrker vil øvingsaktiviteten i skytefeltene i Indre Troms gå opp. Derfor er det viktig at Forsvaret fortsetter det gode samarbeidet med ordførerne og lokalbefolkninga.

- Hovedgrunnen til at jeg ønsker mest mulig til Bardu og Målselv er at det er fantastiske muligheter her. Det er her vi har øvingsfeltene, og det er her vi har tradisjonene og infrastrukturen som skal til for å bygge opp, avslutter sjefen for Hæren.