NH90 har kommet for å bli

Det fortalte forsvarsminister Ine Eriksen Søreide. Forsvaret har bestilt 14 maritime NH90-helikoptre. Åtte skal til 337 skvadron (kystvakt) og seks til 334 skvadron (fregatt). Luftforsvaret anbefalte for to år siden å innhente pristilbud på amerikanske helikoptre av typen Sikorsky Seahawk i tilfelle det ble aktuelt å bryte kontrakten på kjøp av NH90-helikoptre på grunn av de store forsinkelsene i leveransene av helikoptrene.

– Vi er forbi det stadiet at vi vurderer å bryte kontrakten. Hvis vi skulle kjøpe noe annet, ville det ta lengre tid enn å få resten av NH90-helikoptrene som står på vent, sa ministeren.

Operativ i 2015

Forsvaret skulle etter planen overta det første helikopteret høsten 2005, men den første norskdrevne NH90-en landet ikke på Bardufoss flystasjon før i desember 2011. Så langt har 139 luftving mottatt fem helikoptre, og det sjette skal leveres innen utgangen av året.

– NH90 blir en fantastisk kapasitet når de er på plass. Helikoptrene vil øke den operative evnen til Kystvakten på en utrolig god måte. Det er veldig viktig for oss, fortalte Søreide under besøket på Bardufoss.

Den nåværende planen er at kystvaktfartøyer fra sommeren 2015 skal seile med NH90 om bord, men allerede fra årsskiftet skal NH90-helikoptre kunne støtte Kystvakten med operasjoner ut fra land.

Ny langtidsplan

Ine Eriksen Søreide sa tirsdag at det skal utarbeides en ny langtidsplan for Forsvaret som skal gjelde fra 2017. Så langt er det imidlertid ikke avklart hvordan innretninga på planen blir. Det eneste som er sikkert, er at forsvarssjefen skal gi sitt fagmilitære råd i henhold til vanlig prosedyre.

– Det er innført et opplegg med mer rullerende planlegging. Altså at vi ikke ser på alt på nytt hvert fjerde år. Det kommer vi til å fortsette med. Når vi nå begynner arbeidet med en ny langtidsplan, må vi se på det sikkerhetspolitiske bildet rundt oss og hvilke konsekvenser det vil få for Forsvaret, berettet statsråden.

På spørsmål om det innebærer ei oppbygging av Forsvaret, svarte hun:

– Det er det altfor tidlig å si noe om. Vi må se hvilke behov vi har og hvilke behov NATO har, og så må vi innrette oss etter det.

Søreide la ikke skjul på at Forsvaret har ei utfordring knyttet til dybde og utholdenhet i strukturene i en eventuell krigssituasjon. Samtidig framhevet hun at Forsvaret er gode på sine fredstidsoppgaver.

– Vi ønsker å trene og øve mer sammen med allierte for å opprettholde evnen til samvirke etter å ha operert ute sammen. Våre allierte er hjertelig velkommen til å øve i Nord-Norge, som allerede er et populært trenings- og øvingsområde.

Viktig tyngdepunkt

Ifølge Ine Eriksen Søreide har Indre Troms vært et viktig militært tyngdepunkt i mange år, og det kommer Bardu og Måls­elv til å være også i framtida.

– 2. bataljon på Skjold har tidligere blitt foreslått nedlagt. Hva kan du si om framtida til bataljonen?

– Jeg kan ikke si annet enn at den ikke ble nedlagt. Det taler vel sitt tydelige språk, svarte forsvarsministeren.

Områdetillitsvalgt Pål B. Nygaard i Norges offisersforbund oppfordret i tirsdagens Nye Troms regjeringa til å involvere seg for å få på plass en avtale for personellet som går beredskapsvakter i forbindelse med at 339 skvadron har Bell 412-helikoptre i beredskap for å støtte politiet i hele Nord-Norge ved behov. Det kommer regjeringa ikke til å gjøre.

– Det er Forsvaret som må håndtere det. Vi griper ikke inn i forhandlinger på den måten, fortalte ministeren.

Hun la til at det nå diskuteres om helikoptrene på Bardufoss skal kunne bistå politiet på kortere varsel enn i dag. Nå har 339 skvadron to Bell 412-helikoptre på to timers beredskap 24 timer i døgnet for å bistå politiet.