Ni partier stiller til kommunevalg i Balsfjord

Med under fem måneder til høstens kommunevalg er nå valglistene spikret og klare, også i Balsfjord. I Balsfjord er det et stort mangfold av partier som har stilt liste til årets valg. Hele ni forskjellige partier kan kommunens befolkning velge å gi sin stemme til ved valgurnene i september. Så vidt Nye Troms er kjent med har aldri valgmulighetene vært så mange for Balsfjord sine innbyggere.

Utfordrerne

Den siste perioden er det Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet som har hatt representanter i kommunestyret i Balsfjord. Fem ulike partier, og Arbeiderpartiet har hatt et flertall. Ved høstens valg er det altså fire partier som stiller liste, som ikke har vært med i denne forrige perioden. Det er Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet de Grønne, som begge har stilt liste tidligere og det er Rødt og Partiet de Kristne, som er nye på det politiske kartet i Balsfjord.

Mangfold

Ordførerkandidatene i disse litt mindre utfordrerpartiene er alle overbeviste om at det er positivt for Balsfjords befolkning og for lokaldemokratier at det er så mange ulike partier som stiller liste i år.

- Det sier kanskje noe om at folk ønsker litt forandring i kommunen. Valgmulighetene bør være slik at de favner alle. Når det er flere lister er det kanskje flere som kan ta det valget som de ville gjort, hvis lista hadde vært der før. Jeg snakker av egen erfaring og. Man stemmer på folkene som er der, fordi man må bruke stemmeretten, men er ikke helt enig med tingene de står for. Valgene blir nå flere og kanskje enklere, sier partiet Rødt sin ordførerkandidat, Mette Andrea Christoffersen til Nye Troms.

SV og MDG sine toppkandidater er enige med henne.

- Det er positivt for lokaldemokratiet. Jeg tror det skaper engasjement blant folk, og jeg tenker egentlig at jo flere jo bedre, sier Per Arne Slettmo, som er SV sin toppkandidat.

Ute av kommunestyret

Sist periode hadde Sosialistisk Venstreparti en kandidat inne i kommunestyret, og Slettmo, som også da var partiets toppkandidat, opplevde det som interessant og lærerikt å være en del av kommunestyret. Nå håper alle de tre partiene på å få inn minst en kandidat ved høstens kommunevalg. Slettmo har erfart tidligere at det er vanskelig, etter at kommunestyret ble redusert til 19 medlemmer ved forrige valg. Christoffersen håper veldig på å få inn i alle fall en, og Åkra er tror med stor sikkerhet at det er noe MDG skal få til.

- Jeg tror faktisk at vi har veldig gode sjanser for å komme inn. Nå har vi hatt noen møter og vet at vi skal drive en aktiv valgkamp for å fremme de sakene som er viktige for oss, sier Åkra.

Kampsaker

Og alle tre kan nevne i fleng saker som er spesielt viktige for deres parti i tida som kommer.

- Det selvfølgelig barnehage og skole, men også eldreomsorg. Det er viktige ting. Miljø og klima viktige saker for SV, både innenfor landbruket og ellers også. Bærekraft, med produksjon av mat, og å ta ut det som er tålegrensen for naturen, sier Slettmo, som har vært bonde i hele sitt yrkesaktive liv.

Skole er også viktig for Rødt, spesielt å få ned andelen ufaglærte lærere.

- Å sikre lærerressurser er viktig for oss. Det har vært ganske mange utlysningstekster nå, og kommunen har en del ufaglærte lærere, sier Christoffersen.

Å verne om ressursene for biblioteket nevner hun som en viktig sak for Rødt, og hennes egen hjertesak, som er heltidsstillinger.

- Det er noe jeg ser at ikke har vært prioritert, i den stolen jeg sitter i på jobb, sier Christoffersen, som til vanlig jobber i Fagforbundet.

Kjetil Åkra forteller at viktige saker for MDG er å få på plass både en klimaplan og en kulturminneplan i Balsfjord. De vil jobbe for å beholde lokale skoler og legekontor, og ikke minst er et nei til oppdrett i åpne anlegg i Balsfjorden, en viktig sak for partiet.

- Vi er ikke imot oppdrett, men i åpne anlegg blir det en stor risiko å etablere denne næringa i en fjord som Balsfjorden. Med to Ramsar-områder, naturreservater og spesielle populasjoner av fisk, sier Åkra til Nye Troms.

Nå gleder alle tre seg til å bruke valgkampen til å snakke med kommunens befolkning om sakene de brenner for.