Nord-Norge lekker

Ved inngangen til oktober bodde det nesten 29 000 flere mennesker i Norge enn ved nyttår. I de tre nordligste fylkene derimot, bodde det over 2000 færre. I Troms. I Nordland sank nemlig folketallet med 937 i løpet av årets ni første måneder, i Troms med 827 og i Finnmark med 366. Bare i løpet av det tredje kvartalet, fra 1. juli til 1. august, sank folketallet med over 1000 i landsdelen vår, og det er intet mindre enn dramatisk.

Og det som er mest dramatisk, er ikke at vi lager for få barn. Både i Troms og Finnmark ble det født flere enn det døde i løpet av årets ni første måneder, men på flyttesida ser det verre ut. Fra Nordland flyttet det i denne perioden ut 937 flere enn det flytte til, fra Troms var tilflyttingsunderskuddet på 827 og fra Finnmark 366. Nord-Norge lekker med andre ord som en sil, og i Troms er faktisk Tromsø den eneste kommunen som har hatt befolkningsvekst så langt i år. I Finnmark er det også et fåtall av kommunene som har positiv befolkningsutvikling, og halvannen måned før innføringa av det nye storfylket i nord er det et nedslående faktum at 35 av 39 kommuner har negativ folketallsutvikling.

Vi slipper ikke unna trenden i Bardu, Målselv og Balsfjord heller. I Bardu ble det riktig nok 25 flere gjennom tredje kvartal, men ved utgangen av september bodde det likevel 23 færre i innlandskommunen enn det gjorde ved nyttår. I Målselv er folketallsnedgangen på hele 155 fra januar til oktober, mens det i Balsfjord ble 65 færre i denne perioden. Også i våre tre kommuner er det fraflytting som bidrar mest til folketallsnedgangen, og det eneste lyspunktet i den sammenheng er da at det flyttet 20 flere til Bardu i tredje kvartal enn det flyttet fra. Man trenger ikke å være demografiekspert for å skjønne at dette Bardu-lyspunktet har å gjøre med Forsvaret, men vi ser altså ikke den samme tendensen i Målselv ved denne korsveien.

Og det er ikke bare i de tre nordnorske fylkene at folketallet går ned. Også i Sogn og Fjordane, Oppland og Telemark ble det færre innbyggere gjennom årets ni første måneder, men det er likevel et klart faktum at det er i nord at utviklinga er mest dramatisk. Det er også en klar tendens at folketallet går mest opp i fylkene med størst folketetthet, og det indikerer at sentraliseringa i landet vårt både fortsetter og tiltar. I Oslo er det blitt over 9000 flere så langt i år, i Akershus nesten 7000 flere, i Rogaland over 3000 flere, i Hordaland nesten 3000 flere og i Trøndelag er det også blitt over 2000 flere enn å nyttårsaften. Det betyr i klartekst at folk flest fortsatt samler seg i Oslo og den omkringliggende hovedstadsregionen, samt rundt de store byene Stavanger, Bergen og Trondheim. Denne vedvarende sentraliseringstrenden er slett ikke oppsiktsvekkende, men den representerer et alvorlig tankekors med henblikk på den framtidige distriktsbosettinga.

«Dramatisk» er ordet fylkesordfører Ivar B. Prestbakmo (Sp) bruker om folketallsutviklinga i landsdelen og den nordligste regionen. Han peker også på det faktum at ei framskrevet utvikling i samme retning vil gi store rekrutteringsproblemer med tanke på kompetanse og arbeidskraft til offentlige tjenester og næringsliv i ei forholdsvis nær framtid, og det er ingen tvil om at han har rett i det. Spørsmålet er imidlertid hva vi kan gjøre for å motvirke det, og der har altså Prestbakmo og hans nye flertallskamerater i det politiske nord signalisert en annen kurs enn den regjeringa ønsker. Men om sammenslåingsreversering vil føre til at folketallsutviklinga snur, gjenstår å se. For utviklinga er akutt, og det er et åpent spørsmål om hvorvidt den kan snus gjennom lokal politikk.

Men vi er overbevist om at sentraliseringstrenden fortsatt kan stagges gjennom systematisk bruk av distriktsstimulerende virkemidler på nasjonalt nivå. Nøkkelen er da at disse virkemidlene må springe ut fra og forankres i en erkjennelse av at en fortsatt desentralisert bosettingsstruktur er overordnet viktig for landet vårt, og i klartekst betyr det at Norge må inn på en annen politisk kurs enn den vi ser i dag. De nyeste befolkningstallene fra Statistisk Sentralbyrå er etter vårt syn et nytt bevis på at demografien i Norge er i ferd med å endre seg dramatisk, og fra vårt distriktsståsted i nord er det kritisk viktig å få gjort noe med det. For Nord-Norge lekker, og det er et anliggende som bør bekymre langt flere enn oss som fortsatt velger å leve livene våre her i nord.