Norge får et av verdens mest moderne luftforsvar

Langtidsplanen for Forsvaret øker bevilgningene til Forsvaret med 16,5 milliarder kroner de neste åtte årene til 77,5 milliarder. Det blir økt bemanning med 550 årsverk og 700 vernepliktige i 2024, og 2200 årsverk, 3000 vernepliktige og 1000 flere reservister i 2028. Totalt 6200 flere i Forsvaret. Mer personell styrker Forsvarets utholdenhet.

Da Solberg-regjeringen overtok regjeringsmakten i 2013 startet en gjennomgang av tingenes tilstand i Forsvaret. Konklusjon: Forsvaret var på vei inn i en styrt avvikling dersom ikke forsvarsbudsjettet ble økt betraktelig. I 2013 hadde mange av Forsvarets hovedkampsystemer nådd sin levealder, og måtte erstattes samtidig. Ammunisjons- og reservedelslagre var langt under et kritisk minimum, og vedlikeholdsetterslepet var på mange milliarder.

Det måtte prioriteres. Fornyelsen kunne ikke skje «over hele fjøla» samtidig. Første prioritet har vært å sette eksisterende materiell i stand, slik at det kan brukes. Milliarder er brukt på å bygge opp beredskapslagrene. Nå ser vi effekten. Forsvarets operative evne er blitt bedre, det ser vi av Forsvarets årsrapporter. Neste fase er godt i gang: Nytt materiell og utstyr fases inn i stort omfang. Investeringer i nytt materiell utgjør 30 prosent av forsvarsbudsjettet, mens NATO-kravet er 20 prosent.

Den gradvise oppbyggingen av Forsvaret vil fortsette med den nye langtidsplanen. Hærens kampkraft og utholdenhet vil øke de neste åtte årene. Brigade Nord forsterkes med en ny bataljon og 2. bataljon skal mekaniseres. Brigade Nord vil da bestå av fire mekaniserte bataljoner, i tillegg til at den nye Porsanger bataljon og en forsterket grensevakt er i ferd med å komme på plass. Nye stridsvogner og langtrekkende presisjonsvåpen skal anskaffes. Sammen med det nye artilleriet som nå er under levering, økes hærens slagkraft.

Med 52 F35 kampfly og fem nye P8 maritime overvåkningsfly i bestilling, får Norge et av verdens mest moderne luftforsvar, med formidabel kampkraft. P8 er verdens mest avanserte maritime patruljefly, og gir vesentlig bedre overvåking av våre havområder og bedre evne til å bekjempe ubåter. Nye radarer er også under anskaffelse, til åtte milliarder kroner.

Det opprettes en ny innsatsskvadron i Forsvarets spesialstyrker, og spesialstyrkene får nye helikoptre etter 2024. Spesialstyrkene er Forsvarets spydspiss for militære spesialoperasjoner, men skal også gi støtte til kontraterror og krisehåndtering.

Planen legger opp til en ytterligere økning av beredskapslagrene av ammunisjon, drivstoff og reservedeler. Solide beredskapsbeholdninger og et godt forsyningssystem er helt avgjørende for utholdenheten og stridsevnen til kampavdelingene i Forsvaret.

Evnen til å motta alliert støtte skal forsterkes med nye mobiliseringsavdelinger. Det legges i den nye Langtidsplanen også opp til mer alliert trening i Norge, samt et tettere militært samarbeid med utvalgte allierte, som USA, Storbritannia og Nederland.

Norge investerer tungt i militære kapasiteter slik NATO etterspør, og som er fundamentalt viktig for vår egen sikkerhet. Slik fyller Norge rollen som NATO i nord. Evne til etterretning, overvåkning, antiubåt-krigføring, mottak og samvirke med allierte styrker gir gjensidig økt forsvarsevne.

Stortinget skal nå behandle Langtidsplanen, og vil se nærmere på om den foreslåtte forsvarsstrukturen er tilstrekkelig for å ivareta våre nasjonale oppgaver og samtidig våre NATO-forpliktelser. Det er mulig at strukturen må forsterkes på enkelte områder sammenliknet med det som er foreslått.

Bred politisk enighet i Stortinget om den nye Langtidsplanen vil være en stor fordel for forutsigbarheten og finansieringen av den videre oppbyggingen av Forsvaret. Det bør Stortinget anstrenge seg for å få til.