Norges andre og tredje elfly ble døpt i Solo

To nærmest lydløse fly kommer kjørende mot forsamlinga på Bardufoss lufthavn mens to brannbiler spruter «døpevann» over flyene. Ut av flyene stiger to piloter, viserektor på UiT, Kriss Rokkan Iversen, og hennes datter Saga Rokkan Markusson. Mor og datter får æren av å døpe de splitter nye elflyene i Solo.

Saga Rokkan Markusson (9 år) er nå fadder for elflyet ved navn Eon, mens Kriss Rokkan Iversen er fadder for Ion. Eon og Ion er i dag de eneste to operative elflyene i Norge. Instituttleder ved Institutt for teknologi og sikkerhet, Yngve Birkelund, forteller at flyene er elfly nummer to og tre som kommer til Norge. Ifølge viserektor på UiT, Kriss Rokkan Iversen, er dette en stor dag for UiT og Nord-Norge. Hun framhever bærekraft som et grunnleggende element i UiTs forskning.

– Det er helt fantastisk. UiT har et samfunnsoppdrag om å forsyne landsdelen med forskning, og dette prosjektet viser vei mot framtida, sier Rokkan Iversen.

-Miljøvennlig elektrisk lufttransport

På gresk betyr Eon livstid eller evighet. Ion er et elektrisk ladd atom.

– Bærekraft handler om evighetsperspektivet. Jeg er opptatt av radikal transportinnovasjon, forteller Rokkan Iversen.

Hun viser til at mange har prøvd å erobre lufta, og mange har tryna. Den første flyruta med passasjerer ble tatt i 1919 fra Berlin til Weimar. Og med elfly står man kanskje overfor en ny radikal transportinnovasjon. I alle fall i viserektorens øyne.

– Jeg tror elektrifisering av flytransport er veien å gå for å flytte folk i Nord-Norge bærekraftig, sier hun.

El-flyenes «foreldre» er University of Tromsø School of Aviation (UTSA) og ARC. ARC er UiT Norges Arktiske universitets senter for bærekraftig energi og håndtering av klimagasser. De samarbeider om å gjøre flyvningene mest mulig miljøvennlig. Flyene skal lades ved hjelp av energi fra UiTs egen solcellepark.

Birkelund forklarer at elfly er en del av overgangen fra fossil til fornybar energi. I tillegg til solceller skal de teste ut batterilagring på flyene. Med de batteriene som nå er i elflyene, er rekkevidden rundt en time. Klima og terreng kan også virke inn på rekkevidden.

- Målet med prosjektet er å få en vellykka infrastruktur for miljøvennlig flyving. Vi skal teste mulighetene for elektriske fly i nordnorsk klima og komplisert terreng, forteller Birkelund.

Han håper de elektriske flyene kan bidra til nødvendig kunnskap om overgangen til fornybar energi i luftfartsbransjen, og forteller at de har som mål å kunne etablere en luftbro mellom Tromsø og Bardufoss som kun går på solenergi. Birkelund tror elfly er framtida. Han peker på at de er billige i drift og effektive på korte strekninger.

- Dessuten er nødvendig vedlikehold minimalt i forhold til andre fly, sier han.

"Rekkeviddeangst"

Flyene er mindre enn skoleflyene som brukes i dag. Pipistrel er produsent av flytypen, og elflyene er av typen Alpha Electro. Elflyene har et vingespenn på 10,5 meter og lengde på 6,5 meter. Avinor har et mål om at all luftfart skal være elektrisk innen 2040. I dag tar elflyene på Bardufoss to personer. Under dåpen ble det framheva hvor viktig sikkerhet er i luftfartsbransjen. Birkelund forteller at det finnes femti elfly av typen Alpha Electro i verden, og tre av de har hatt feil.

– Mye er likt andre fly, men det spesielle er framdriftsmåten. Propellen går stille. Det jeg likte best var at det lukta ikke. Og det morsomste var nok at jeg ikke slapp ut noe drivstoff. Det er litt redusert rekkevidde da, sier han.

Elflyet har to batterier, et foran og et bak. Flyet er konstruert slik at det har likhetstrekk med seilfly dersom motoren mot formodning skulle stoppe. Også har de fallskjermer. Som pilot øver Pedersen hver dag på hvordan opptre dersom noe går galt. Han er klar på at han føler seg trygg også i elfly.

– Det er trygt. Jeg har ei kone og to barn, og ville ikke gjort dette om det ikke var trygt, forteller Pedersen.

Elflyene er foreløpig ikke godkjent for bruk under utdanning. Neste år starter UTSA opp med masterprogram for pilotutdanninga, og da vil elfly være en del av undervisninga. Birkelund forteller at først skal instruktørene som jobber på Bardufoss teste el-flyene.

- Vi må vite hvordan elektriske fly vil oppføre seg i arktisk klima før vi slipper studenter løs i dem, sier Birkelund.