Ny bok om krigsseilerne fra Troms
MÅLSELV: Bok nummer to om krigsseilere fra nord omhandler tromsværinger. Blant historiene er tragedien med alliert flyangrep på hurtigruta «Sanct Svithun» der også to personer fra Balsfjord omkom.
Forfatter og frilansjournalist Roger Albrigtsen (50) er født i Harstad, oppvokst i Bogen i Ofoten og bor nå i Porsanger. Med andre ord med en fot i alle tre fylker, og «Krigsseilere fra nord: Troms» er hans niende utgivelse.
Som så mange andre hadde også Albrigtsen store planer for fjoråret som gikk i vasken som følge av koronakrisa, med avlyste salgsmesser og foredrag. Han er derfor takknemlig for at en trofast leserkrets har resulterert i at halve første opplaget allerede er solgt – og dét før bøkene er kommet ut av eskene hos Forlaget Kristiansen i Narvik. Denne uka tok han turen fra Lakselv til Narvik, for å signere, pakke og sende ut bøker.
– Jeg gleder meg til å få se, holde – og ikke minst lukte – på boka! Jeg er nok litt for glad i lukta av trykksverte til å kunne legge om til heldigitalt forfatterskap, sier han og humrer litt.
Sterke skildringer fra overlevende
I 2020 kom først bok i trilogien om krigsseilerne fra Nord-Norge 1939–1945 som handlet om finnmarkingene. Nå er oppfølgeren klar der det er viet plass til historiene til krigsseilerne med røtter i Troms. Tredje og siste bok i serien vil ikke uventet handle om krigsseilerne med røtter i Nordland.
Gjennom 35 kapitler skildres dramatiske hendelser til sjøs, ute og hjemme. Med utgangspunkt i personlige historier, bilder og dokumenter, sjøforklaringer og tyske ubåtlogger, vekkes brutale historier til liv. Her skildrer de overlevende hva som hendte bare timer tidligere, da de tyske ubåt- eller flyangrep.
– Jeg har ofte har måttet ta pauser underveis i arbeidet for å bearbeide de sterke inntrykkene, forteller Albrigtsen,
En spesiell hyllest til kvinnene
I Troms-boka har kvinnene som var krigsseilere fått en spesiell plass.
– I krigsseilerregistret er det per i dag registrert 28 kvinner som var krigsseilere, halvparten av dem døde i krigsseilas. Jeg har i boka valgt å fokusere på deres skjebne, sier forfatteren.
Albrigtsen har et eget hjerte for krigshistorie. For ham handler det om å hedre de som har gått før oss. De som ofret alt. Han er smertelig klar over at han jobber mot klokka, snart er det ingen som husker krigen, og historikere må støtte seg på det som allerede foreligger av dokumentasjon.
I så måte har pandemien stukket kjepper i hjulene for ham dobbelt opp.
– To av krigsseilerne jeg skulle intervjue i forbindelse med boka, døde i 2020. Den tredje traff jeg, men også han gikk bort i 2020. Han hadde gledet seg til å se det aktuelle kapittelet når det var ferdig, så det var veldig synd, sier forfatteren, som dediserte boka til vedkommende.
Tragedien på D/S «Sanct Svithun»
Flyangrepet på hurtigrutekipet D/S «Sanct Svithun» 30. September 1943 utenfor kysten av sørvestlandet, er en av tragediene som skildres i boka. Det var seks allierte «Boston Beaufightere» fra kanadiske 404. skvadron som angrep båten med raketter og mitraljøseild. Det var i all hovedsak sivilt mannskap og passasjerer som ble drept. Takket være heroisk innsats fra folk i Ervikbygda og andre overlevende, ble 77 liv berget. Blant de 57 omkomne var det flere nordlendinger, herav to balsfjordinger.
Disse var 26-årige Alf Øivind Hestvik, sønn av Olaf og Gunvor Hestvik fra Balsfjord, matros, og Anna Margitt Johnsen på 39 år, datter av John Peder og Inger Anna, bosatt i Balsfjord og dampskipspike ombord på skipet.
– De allierte hadde stående ordre om å ikke angripe sivil skipstrafikk, men feilbombing forekom dessverre, opplyser Albrigtsen.
