Nye snøskuterløyper i Bardu og Målselv

Jeg har med stor interesse fulgt den siste tidens arbeid med nye snøskuterløyper i Bardu og Målselv. Det har til nå vært svært få kritiske røster til dette arbeidet, det forstår jeg godt. Få ting er så upopulært som å komme med kritiske spørsmål til etablering av snøskuterløyper.

Jeg ønsker på tross av dette å komme med noen innspill som ikke har vært del av debatten tidligere. Først ønsker jeg å sette noen premisser for mine tanker:

Det som er mangelvare er av stor verdi, også økonomisk.
Villmarksområdene i Indre Troms er av stor verdi fordi de er unike i Europeisk målestokk. Det er få andre steder man kan gå på ski i en uke uten å treffe tekniske inngrep og der korteste vei tilbake til sivilisasjonen er minimum en dagsmarsj.

Villmarka i Indre Troms er egentlig ikke stor.
Det er en myte at vi har uendelige villmarksområder. Områdene er store fordi det ikke finnes veier og tekniske inngrep, fordi eneste måte å ferdes er til fots og på ski. Avstanden fra Frihetsli i Dividalen til Svenskegrensa er kun 21 km. Fra veienden i Rostadalen til Stor-Rosta er det 22 km. Fra skuterløypa på Altevatn til Vouma er det 12 km. Til sammenligning er det 33 km fra Setermoen til Altevatn og 22 km fra Setermoen til Bardufoss.

Størrelsen på villmarka i Indre Troms er subjektive/personlige opplevelser og ikke basert på objektive km. Det nye planlagte løypenettet for snøskuter i Bardu og Målselv er ikke lengre enkeltløper for å komme seg til fjells/isfiske slik det fungerer i dag. En sammenbinding av løypenettet fra Altevatn til Kilpisjarvi vil bli en ny gjennomfartsvei for snøskuter og medføre en betydelig økning av motorisert ferdsel gjennom til nå nesten uberørt naturområder. Opplevd avstand og villmarkspregede områder i Indre Troms vil reduseres dramatisk. Et sammenhengende villmarksområde på ca 2800 km2 reduseres til flere mindre områder der det største er ca 1350 km2. Det som tidligere opplevdes som urørte områder en dagsmarsj unna sivilisasjonen reduseres nå til å være 30 min fra sivilisasjonen med snøskuter. Områder som tidligere var forbeholdt 3-4 dagers turer kan nå gjøres som en formiddagstur. Mulig dette oppleves som fremskritt for mange, men fine steder som nåes i løpet av en formiddag med bil finnes over alt i verden mens områder som krever en «ekspedisjon» på 4 dager for å nås ikke finnes mange steder i Europa.

Hvorfor legges løypene i uberørte naturområder og ikke der folk bor? Vi er nå i ferd med å etablere løyper i værutsatte villmarksområder som kun kan benyttes et fåtall dager i året og samtidig vil bidra til å redusere verdien av våre urørte/inngrepsfrie områder. Dette kan umulig være en god ide hverken ut fra sikkerhet eller samfunnsøkonomi. Bardu og Målselv har avsatt ca 360 km2 til øvefelt for Forsvaret. Hvorfor ikke regulere noe av dette arealet for snøskuterkjøring, frikjøring og opplæring? En løype fra Setermoen og Finnsnes til Målselv fjellandsby, gjennom Mauken skytefelt og til Rostavatnet vil kunne gi over 100 km med variert skuterkjøring og kunne forbindes videre til Kilpisjarvi uten inngrep i verdifulle villmarksområder. Ei slik løype vil kunne benyttes trygt under de fleste værforhold og i en mye større del av året enn ei løype i værutsatte områder 1000moh. Ei løype der folk bor vil redusere behov for transport av snøskuter med bil og kan i tillegg brukes som skiløype for lokalbefolkningen på snøtunge dager. Det er mulig nye snøskuterløyper vil kunne bidra til ny næringsvirksomhet, men etablering av nye løyper vil samtidig skade/sette en stopper for allerede eksiterende næringsvirksomhet i området der det viktigste fortrinn i markedsføringen er opplevelsen av uberørt villmark, stillhet og ensomhet.

Merkevaren «villmarksområdet indre Troms» er under sterkt press fra Bardu og Målselv kommune og jeg håper politikere og administrasjon kan tenke seg to ganger om før planene om nye snøskuterløyper settes ut i livet.