Om 15 år skal hele dette anleggsområdet være grønt igjen

Som Nye Troms har skrevet tidligere, er planene lagt for hvordan terrenget i området skal revegeteres og hvordan landskapet skal tilbakeføres til normalen etter kraftverkutbygginga som er i gang ved Altevatnet.

Planen ble lagt fram i fjor høst – men Bardu kommune mente at planens tidsperspektiv på 30 år var for lang. De ønsket en plan som viser målene for revegetering etter 5, 10 og 15 år.

Planene er nå lagt fram og sendt til Bardu kommune. Det er ingeniør- og arkitektfirmaet Asplan Viak som har laget også denne. Firmaet la også fram planen som først ble presentert, der landskapsplanen hadde et perspektiv på 30 år for revegeteringen.

Må plante

I et brev fra NVE til Norsk Grønnkraft Utbygging, der oppfølginga av landskapsplanen er tema, skriver NVE at de synes revegeteringsplanen for området og for perspektivene på 5, 10 og 15 år er utfyllende.

NVE peker i brevet på at de mener det må tas høyde for planting av vier i området, i tillegg til toppjord og terassering, for å få tilfredsstillende revegetering av så store inngrepsflater som utbygginga har medført.

Asplan Viak har i sin plan for revegeteringen nettopp tatt høyde for aktive restaureringstiltak i området – altså den vegetasjonsetableringa som NVE ønsker.

Ei befaring i området er – på grunn av de enorme snømengdene i år – utsatt til etter fellesferien. Befaringa er planlagt for å diskutere de videre tiltakene for revegetering.

Grønt igjen

Planen som nå er lagt fram – som altså er ei oppfølging av den allerede godkjente landskapsplanen for massedeponiet for Salvasskardelva kraftverk – viser at man allerede etter fem år vil ha en godt etablert flora av lavt voksende flerårige arter i områdene som revegeteres. Over 10 prosent vil da være dekket. 10 år etter det – altså i 2035 – regner man med å ha en godt etablert flora i området med en prosentvis dekning på opp mot 60 prosent.

– Området vil domineres av vier- og bjørkekratt. For områder som er dekt med tilbakeført toppjord vil bunnsjiktet bestå av en godt etablert lyngvegetasjon. Konkurranse mellom arter vil kunne skje etter 10-15 år. Landskapsbildet vil etter 15 år ha en flora som gir tiltaksområdet et sammenhengende grønt preg. Fordi vekstvilkårene generelt er dårligere i fjellet enn i lavlandet går også suksesjonen langsommere. Vekstsesongen i fjellet er kortere, gjennomsnittstemperaturen er lavere og den mekaniske slitasjen fra vind og vær er høyere. Vegetasjonsetableringen i området vil i løpet av de fem første år vil være betydelig, forutsatt normale klima- og sesongvariasjoner. Dersom vi antar at vegetasjonsetableringa er konstant over lang tid, vil det ta 15-20 år før steintippen vil være fullt vegetasjonskledt og visuelt sammenfallende med omgivelsene, heter det i planen.