Ønsker å fortsette som bønder og omstiller nå gårdsdrifta

– Bjørnen har tatt så mye dyr at vi gir opp sauedriften, sier bonde Laila-Merethe Myrhaug.

Hun har drevet med sau sammen med samboeren, Jim-Gunnar Fosshaug, i 25 år. I 2004 utvidet de drifta og bygde ut fjøsen. Nå omstiller de drifta etter flere år med mye tap av dyr til bjørn. Paret har vurdert flere forskjellige husdyr før de til slutt landet på den irske kurasen Dexter. Dette er en liten kurase som Laila mener passer inn i fjøsen deres uten at de må bygge ut.

– Skulle vi gått over til større dyr ville vi måtte utvide fjøsen for at det skulle bli plass til nok dyr til å drifte økonomisk forsvarlig, sier Laila.

Ikke utbredt rase

Dexter-rasen er en liten kurase og bare rundt halvparten av størrelsen til den mer vanlige rasen Norsk rødt fe. Laila sier de oppdaget livdyr til salgs i Mosjøen i desember og fant ut de bare måtte slå til, da det ikke er mange som driver med denne rasen og det derfor ikke er lett å få kjøpt livdyr.

I fjøsen er det enda fylt opp med sauer, men disse blir sendt i løpet av mars. Deretter starter arbeidet med å tilpasse fjøsen den nye drifta hvor det har brukt å være rundt 200 vinterfôret sau siden utvidelsen.

– Vi må rive innredninger og forsterke gulvet, sier Laila.

Til nå har de nye kyrne stått på utegang med tilgang på buethall hvor de kan søke ly for vær og vind. Det er både stort og smått blant Dexter-kuene og Laila forteller at spesielt kalvene vet å søke ly i hallen som er fylt med strø.

– Det går litt strø for å holde det tørt, legger hun til.

Kjøttproduksjon

Paret kan opplyse at det vil være produksjon av kjøtt fra kyrne i den nye drifta. Norsk landbruksrådgivning skal bistå med å lage en plan for drifta framover. Dyrene har så langt klart seg fint i det nordnorske klimaet og er en hardfør rase sånn sett, ifølge paret. Både Jim og Laila er spent på hvordan det vil gå til sommeren når dyrene skal på beite.

– De må på beite i skogen også, sier Laila.

Hele grunnen for at de slutter med sau er på grunn av store tap av sau til bjørn de siste årene. Paret er derfor spent på om bjørnen fortsatt vil drive jakt i området hvor kyrne til tider må oppholde seg for å ha beite gjennom sommeren.

– Jeg vet ikke hvordan det blir når det ikke er sau å jakte på. Bjørnen er vel der uansett, sier Jim.

De er altså ikke sikre, men har hørt at bjørnen muligens bare skremmer eller jager kyr i skogen. Og at den mest sannsynlig foretrekker sau foran kyr. Det de vet helt sikkert er at de ikke ønsker å gå tilbake til sauedriften igjen etter så mye rovdyrtap.

– Noen tap må man jo neste regne med, men det er forskjell på bjørnene. Noen tar en og annen sau, mens andre driver med slakting, sier Laila.

Og det er når myndighetene ikke tar ut de bjørnene som driver med nedslakting av husdyr at paret ikke klarer holde på lengre.

Nattevakt på beite

Forrige sommer kan de fortelle at de hadde seks personer som holdt vakt i skogen på nattestid. De delte seg opp i grupper på to og to, og tente bål flere plasser langs tregrensa for å skille av bjørnen i skogen og sauene på fjellet. De klarte da og holde nede tallet på tapte dyr og binna med to unger som tidligere har herjet i saueflokken holdt seg delvis unna. Til slutt trakk hun seg bort fra området, men ikke før hun og ungene rakk å gjøre mye galt.

– Vi kan ikke holde på slik som vi gjorde i fjor sommer, det er veldig krevende, sier Laila.

Det fortelles om sauer som ikke tørr beite av redsel for bjørnene, og bare står samlet på høyder for å holde utgikk. Paret sier det er vanskelig å skjønne omfanget av situasjonen før man står i det.

– Det er ikke verdt å fortsette slik, uansett hvor mye vi liker drifta, sier Jim.

Vanskelig å registrere

Han håper de kan bli like glade i de nye dyrene på gården, som de gamle som snart skal sendes. Det er en utfordring å få registrert tapene som tatt av rovdyr, og de har bare noen få dager på seg å finne kadaveret før det er borte. Det skal derfor være en stor forskjellig mellom registrerte tall på tapte dyr, og det faktiske antallet som er borte.

– Enkelte dyr vi finner har skader på juret og arr på kroppen. De kan nok ha gått og pintes med disse skadene en stund, da enkelte sår har begynt å gro, sier Jim.

Med rundt 600 sauer på sommerbeite ser de det som håpløst å kunne følge opp hvert enkelt dyr. De har derfor alltid hatt en frykt, hver høst når dyrene skal sankes, om noe kan ha skjedd som de ikke har registrert.

Det trekkes fram eksempler på tap hvor det er funnet 26 lam og 16 voksne sauer døde. Men siden myndighetene ikke kunne være sikker på at alle hadde samme dødsårsak ble det registrert rundt seks sauer og to lam som tapt til rovdyr. En annen gang var det registrert to til tre dyr tapt til rovdyr, mens de totalt mistet over 40 dyr den sommeren.

– Det var i et område hvor et ikke har brukt være tap at vi ikke fant et eneste dyr i live, sier Laila.

Uten dekning

Området var uten dekning for radiobjellene de har på sauene for å registrere hvor de er. Bjellene varsler bonden om sauen stopper opp over unormalt lang tid, men på grunn av mangel på dekning skjedde ikke det i det tilfellet.

– Binna hadde da gjort en så god jobb at jegerne som tilfeldigvis fant kadavrene først meldte fra om tjuvslakt, sier Jim.

Han betegner det som presisjonsarbeid av bjørnen som hadde skjært bort skinn og jur. Paret betegner det litt som å stange hodet i veggen å gå mot myndighetene som bare registrerte et par dyr. En kamp de ikke orker lengre.

– Vi orker ikke mere kamp hvor vi ikke føler vi blir hørt, sier Laila.

Binnen skulle flyttes hadde de fått beskjed om, men dette ble ikke gjort. Så ble det bestemt at den skulle merkes og observeres. Nå mener paret det blir opp til noen andre å ta opp kampen mot den sultne bjørnen.

– Poenget er ikke å ta ut alle bjørnene man ser, men å ta ut de som er "trollete", sier Jim, og legger til at binnen har holdt på i tre år i deres område.

Bekymret for mere tap

Paret trekker fram at det i gårdsdrifta avles på dyr med godt lynne og gode kvalifikasjoner. Et eksempel fra gårdsdrifta som kan være et innspill til framtidig bjørneforvaltning mener de. Binna som har herjet i området deres har to bjørneunger som i år blir to år ifølge paret. De er derfor bekymret for hva som skal skje når de til våren våkner fra dvale.

– De er blitt lært opp av mora å jakte sau, så det kan jo være snakk om tre drapsmaskiner i området til sommeren, sier Jim.

Paret ønsker ikke å oppleve somre slik som tidligere med tap, og ser positivt på at de nye dyrene på gården vil ikke trenge oppholde seg like lenge på beite som sauene. Likevel må de, på grunn av for lite ressurser av mat til dyrene på innmark, etter hvert trekke ut i skogen på beite hvor bjørnene har blitt observert tidligere.

– Vi må bare gjøre det beste utav det, sier Laila, som sammen med Jim trives i livet som småbrukerbonde i Bardu.

Satser på gården

Jim har en fulltidsjobb som el-verksmontør og er bare bonde på fritida, mener han selv. Laila kombinerte tidligere jobb i Forsvaret med bondelivet, men i 2018 sluttet hun i jobben for å satse på gårdslivet på heltid. Hun hadde da en plan om å selge fjell-lam rett fra gården, men dette ble de ikke noe av og nå blir det ikke flere lam.

Hun har sammen med Marit Øverås startet firmaet Hemgjort AS som tilbyr hjemmelaget mat basert på lokale råvarer. Med kyr på gården kan det tenkes at noen av slaktene blir tatt i retur og foredlet på den gamle måten. Blir dette en suksess kan det hende det blir bygd et foredlingslokale på gården.

– Men først må jeg smake på kjøttet selv og bestemme om det er godt, sier Laila.

Hun presiserer at de også må få opp antallet dyr først også. Normalt beregner de i gjennomsnitt at ei ku kalver en gang i året, og må være rundt to år før den er stor nok til å slaktes. Paret starter med ny giv og nye lån for den videre drifta.

– Vi måtte ta bra med lån, men skulle vi ha satset på større dyr ville vi måtte tatt opp enda mer i lån, bekrefter Laila.

Får omstillingsstøtte

De ser for seg å drifte i kanskje 10 til 15 år framover og vil derfor ikke ta opp for mye i lån slik at de ikke ser det forsvarlig i sammenheng med tiden de har igjen som bønder. Siden de ikke har betalt ned lånet fra sist de bygde ut, var det ikke ønskelig å legge ned drifta. De valgte derfor å omstille drifta og har nå fått innvilget støtte fra Miljødirektoratet som hjelper dem økonomisk til å gjennomføre omstillinga.

– Bondeyrket er et kjempefint yrke med varierte dager, sier Laila.

Hun ser tilbake på mange år med sauedrift og sier hun kommer til å savne den hverdagen, selv om det kunne være hektisk i lamming, slåttonn og sanking.

– Vi vet ikke hvordan den nye hverdagen vil bli, men jeg vil savne lamminga og å gå på fjellet å se til sauene. Det er noe av det fineste jeg vet, sier Laila.

Flere alternativer

Jim er enig og sier det nå er en sjanse for at kondisen blir dårligere og at det kanskje blir noen kilogram ekstra på kroppen uten all springinga på fjellet. Paret har barn sammen og kan røpe at det ikke er utelukket at en av dem ønsker å ta over drifta når de en gang gir seg.

De har heller ikke utelukket at gårdsbruket kan bli lagt ned og at de begge finner seg en annen jobb, men sau er det slutt med på gården deres i Øvre Bardu.

– Noe inntekt må det være, men jeg er også ferdig med å kombinere å være bonde og ha en annen jobb ved siden av, slik som før, sier Laila-Merethe Myrhaug.