Ønsker vern av fangeleir
BARDUFOSS: Det er fortsatt mange spor etter leiren for sovjetiske krigsfanger ved Rustahøgda. Nå tar historiker Michael Stokke til orde for å verne området hvor leiren lå.
– Det er uvanlig med så mange rester etter en fangeleir. Dette er en viktig del av vår krigshistorie som bør tas vare på og gjøres tilgjengelig for allmennheten, sier Stokke.
Han er doktorgradsstudent og har krigsfangehistorie i Nord-Norge som sitt spesialfelt på Narviksenteret. Senteret er det nordnorske navet i et nasjonalt nettverk av minnesteder knyttet til 2. verdenskrig.
Torsdag 29. mai befarte Stokke restene av fangeleiren ved Rustahøgda sammen med prosjektleder Anders Hesjedal i Krigsminnelandskap Troms, som er fylkeskommunens krigsminneprosjekt. De hadde med seg William Engseth fra Bardufoss og Vidkunn Haugli fra Olsborg som kjentmenn.
Området hvor fangeleiren lå, har siden krigen vært militært område tilknyttet Bardufoss flystasjon. Det har derfor ikke vært åpent tilgjengelig, noe som forklarer hvorfor det fortsatt er mange spor igjen etter leiren. Fangeleiren lå like ved nåværende E6 over Rustahøgda nedenfor bygget som i dag eies av Målselv motorsykkelklubb.
På det meste besto leiren av over 20 bygninger. Den ble påbegynt våren 1942, og de første krigsfangene kom til leiren 5. juli samme år. Sovjeterne ble brukt som arbeidskraft i forbindelse med utbygginga av den tyske flybasen på Bardufoss. På det meste var det mellom 500 og 700 fanger i leiren ved Rustahøgda. De levde under forferdelige forhold. 70 av fangene døde eller ble drept under oppholdet i Målselv. 1. juni 1944 var det 62 tyske vakter i leiren.
Fant komfyr
Befaringa i slutten av mai avdekket en rekke rester av fangeleiren. Deriblant flere sementplattinger og grunnmurer. På kjøkkenets sementplatting står det fortsatt en komfyr. Den brukte de sovjetiske krigsfangene til å tilberede maten de fikk av sine fangevoktere. Det ble også funnet en røykhatt fra en av Nissen-brakkene som fangene bodde i.
– Jeg er overrasket over hvor mye som er igjen av leiren. Tre firedeler av piggtrådgjerdet rundt fangeleiren er fortsatt synlig. Det er unikt at så mye av gjerdet står igjen. Dette var en av de største fangeleirene i Troms. Derfor er det viktig å ta vare på de minnene som finnes. De vil forsvinne hvis ingen tar vare på dem, forteller Michael Stokke.
Han sitter igjen med flere ubesvarte spørsmål etter befaringa. Deriblant hvor søppelfyllinga til fangeleiren lå, og om en betongbunker som ligger like ved E6 i det samme området hadde noe med leiren å gjøre?
Kan flytte bauta
Historikeren fra Hordaland, som arbeider i Narviksenteret, har en visjon om å gjøre området tilgjengelig for allmennheten med blant annet skoleklasser, militære og turister som målgrupper. I så tilfelle må området ryddes for trær. Det må også settes opp informasjonstavler med store fotografier fra fangeleiren.
– Hvis vi skal få til noe her, må Forsvaret flytte sitt leirgjerde. Det må være lett å gå rundt i leiren. Eksempelvis kan alle steder med piggtråd merkes med tau. Vaktstien utenfor leirgjerdet til fangeleiren må også ryddes, sier Stokke.
Han håper Målselv kommune kan omregulere området ved behov. Det er også behov for en parkeringsplass i nærheten av leiren. Historikeren håper at en eller flere foreninger kan adoptere vedlikeholdet av leirområdet slik at det blir holdt ved like.
– Det er også mulig å flytte bautaen som ble satt opp på Rustahøgda til minne om de sovjetiske krigsfangene til leiren hvor fangene bodde, avslutter Michael Stokke.
Minnebautaen ble satt opp av frigitte norske fanger på Bardufoss i midten av mai 1945. Den står i dag på tomta hvor den nye videregående skolen skal bygges. Bautaen må derfor flyttes eller innarbeides i utomhusplanene til skolen.
