KAMPKLAR: Tromsdokumentet blir nå sendt ut til 164 stortingspolitikere. Ordførerne i Indre Troms, Nils Foshaug (Målselv), Jan-Eirik Nordahl (Sørreisa) og Toralf Heimdal (Bardu), føler seg meget godt rustet til forsvars-kampen. Og er sterk i trua på at de vil bli hørt av Stortinget. Foto: Kari Anne Skoglund
KAMPKLAR: Tromsdokumentet blir nå sendt ut til 164 stortingspolitikere. Ordførerne i Indre Troms, Nils Foshaug (Målselv), Jan-Eirik Nordahl (Sørreisa) og Toralf Heimdal (Bardu), føler seg meget godt rustet til forsvars-kampen. Og er sterk i trua på at de vil bli hørt av Stortinget. Foto: Kari Anne Skoglund

Ordførerne rustet til forsvarskamp

BARDUFOSS/TROMSØ: Onsdag stilte et tverrpolitisk Troms seg bak «Tromsdokumentet». Ordførerne i Indre Troms føler seg sikker på at det vil bidra til at de går seirende ut av forsvarskampen.

Publisert Sist oppdatert

Onsdag ble Tromsdokumentet lagt fram på en pressekonferanse i fylkestingsalen i Tromsø. Der fortalte ordførere og regionrådsledere fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Høyre at det var stor og tverrpolitisk enighet om dokumentet, som er deres høringssvar til regjeringas framlagte langtidsplan for Forsvaret (LTP).

– Det er i nord trusselbildet er størst. Da er det naturlig at landet forsvares best fra nord, sa målselvordfører Nils Foshaug på pressekonferansen.

Har motargumentene klare

Innen høringsfristen 12. august skal dokumentet sendes over til utenriks- og forsvarskomiteen. Indre Troms-ordførerne skal presentere dokumentet på høringen 24. august. Og de håper at det blir tungtveiende når de 165 stortingspolitikerne tar drakampen om LTP-en, en plan som skal til endelig behandling i Stortinget i november. På veien må de regne med en drakamp med Rygge-miljøet. Som NRK Troms meldte tidligere i uka, er det miljøets sterkeste argument terror. Målselvordføreren forteller til Nye Troms at de har motargumentene klar.

– Dette er ingen kamp mot Rygge. Kontraterror er justissektoren og politiets hovedoppgave. Nå må vi slutte å sause dette i hop til ei stor suppe, slik som jeg opplever at enkelte grupperinger prøver å gjøre, sier han.

De fire grunnene

Og han grunngir det med fire argumenter:

• Politiet må være i stand til å løse de vanskelige oppdragene som kontraterror er, og skal ha utstyret som er nødvendig selv.

• Forsvarets spesialstyrker må etter hans mening ha helikopter, og selvfølgelig skal de bistå i arbeidet med kontraterror når politiet ber om det.

• Hær-helikopter har etter hans mening ingenting med spesialstyrker å gjøre, og han mener at det at Hæren skal ha transporthelikopter, er ei prioritering som er riktig. Det for at de skal ha en god mobilitet på seg.

• Hovedbase for helikopter handler om miljøet som ligger på Bardufoss, med akkurat samme tanke som hovedbasen for jagerflyene på Ørlandet har. Altså å danne et ledelsesaspekt hvor en får synergier innenfor drift og utvikling som helikopter har behov for.

– Det er fire forskjellige saker, og vi må slutte å balle de fire sakene sammen! sier han.

Nei til landmaktstudie

I Tromsdokumentet blir det bedt om at 339 skvadron forblir på Bardufoss, og at hovedbasen for helikopter videreføres. Men det er langt fra det eneste momentet (se egen spalte). De oppfordrer regjeringa til å droppe en ny landmaktstudie, og at vedtakene fra langtidsplanen fra 2012 blir gjennomført. De vil at brigadeadministrasjonen blir opprettholdt, at Brigade Nord blir styrket, og at 2. bataljon og all annen brigadestruktur blir videreført. For å nevne bare noen av argumentene deres.

– Det har flere ganger blitt gjennomført landmaktstudier, og det er i stortingsvedtak blitt pekt på tre store investeringer for Hæren. Det er ingenting nå som tilsier at de er mindre aktuelle nå enn da de ble vedtatt. Tvert imot, det er ei forsterkning på trusselbildet vårt. Da må vi fortsette arbeidet som er igangsatt og ikke stoppe det, sier barduordfører Toralf Heimdal.

De bringer en ny kamp på banen. Kampen om programmeringssenteret, og det vil de ha til Sørreisa.

– Progammeringssenteret som er vedtatt flyttet til Reitan, og er foreslått å flytte til Rygge. Vi foreslår å få det til CRC, og det faglige argumentet for det er at det nye operativsystemet for kyst og varsling som skal implementeres, blir kun på CRC. På Rygge finnes det ikke en radar, sier sørreisaordfører Jan-Eirik Nordahl.

Tror de blir hørt

Ordførerne i Indre Troms føler seg trygge på at de vil bli hørt.

– Jeg tror dette innspillet og dokumentet vil bli lest, vurdert, og diskutert. Og jeg tror det vil bli hørt på. Det gjør oss godt rustet. Når LTP-en vedtas, finner vi igjen mye av dette, sier Foshaug.

– Det er faglig sterke argumenter for å gå for forslagene vi gir i dokumentet, sier Heimdal.

– Det er et faglig godt dokument. Det er ingen plasser vi kan bli tatt på det faglige, sier Nordahl.

Heimdal legger til at dokumentet kan brukes, også om landmaktstudien blir gjennomført.

– Dokumentet er også viktig om det blir en landmaktstudie, for vi har lagt vekt på kampkrafta som vi mener er nødvendig. På mange måter er dette viktig for ei landmaktutredning, om det kommer, sier Heimdal.

Kampen i full gang

De er forberedt på å møte motbør.

– Vi blir nok beskyldt for å drive med lokalpolitikk, men det hever vi oss over. Dette er forsvarspolitikk og hvordan vi mener landet vårt kan bli forsvart på en best mulig måte. Det er her vi har trusselen, sier Nordahl.

Kampen de mener Tromsdokumentet gjør den godt rustet til å vinne, fortsatte de på allerede samme dag som framleggelsen. Da kom LO-leder Gerd Kristiansen til Bardufoss for å bli brifet om grunnlaget i dokumentet. Hun møter pressen etter besøket i dag.

– Det er et viktig besøk. For å få igjennom dette må vi ha LO med oss. Faglig-politisk arbeid, det er tid for det nå, sier sørreisaordføreren.

Powered by Labrador CMS