På helsa løs

Samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) skal mandag 16. september ha et møte med aktørene som leier ut elsparkesykler i Norge. Bakgrunnen for møtet er diskusjonene som har vært rundt bruken av elsparkesykler i sommer. Målet er å finne ut hvordan det best mulig kan legges til rette for såkalt mikromobilitet i byene. Det er på høy tid at myndighetene kommer på banen i denne saken. Etter at regjeringa i april 2018 sidestilte små elektriske kjøretøy med sykler, har bruken og utleie av elsparkesykler skutt i været. Spesielt i de største byene, og da på både godt og vondt.

Isolert sett er en elsparkesykkel et fantastisk framkomstmiddel. I hvert fall så lenge brukeren utviser sunn fornuft. Dessverre er det på langt nær alle som kombinerer elsparkesykkel og sunn fornuft. Alle som var innom landets mest kjente gate, Karl Johans gate i Oslo, i sommer vet hva vi snakker om. Der var det uten tvil elsparkesykler som preget gatebildet. Unge folk på elsparkesykler kjørte i sikk-sakk mellom turister og andre fotgjengere. En fotgjenger kunne ikke gå til høyre eller venstre uten å kikke seg over skulderen for å se om det kom en lydløs elsparkesykkel susende. I hovedstaden er det nå over 4000 elsparkesykler til utleie.

Fra 1. april til og med 31. juli fikk legevakta i Oslo og akuttmottaket på Ullevål sykehus inn 337 personer som hadde skadet seg under bruk av elektrisk sparkesykkel. 21 av dem hadde alvorlige skader, mens resten hadde moderate eller lettere skader. Til sammenlikning hadde Oslo skadelegevakt 22 000 skader totalt i samme periode, hvorav 198 skader skjedde med sparkesykkel uten elmotor. I slutten av august kunne NRK fortelle om blinde Andrea Isaachsen Olvin, som ble truffet av elsparkesykler hele åtte ganger i sommer. Nå unngår hun å ferdes i visse områder i Oslo av frykt for å bli påkjørt igjen. Felles for alle som kjørte på henne var at de mente at det var hennes egen feil – helt til de innså at hun er blind.

Vi heier derfor på Trondheim kommune, som i forrige måned besluttet at det ikke lenger er lov til å leie ut elsparkesykler i byen. I stedet skal det utlyses en anbudskonkurranse i Trondheim på utleie med svært strenge vilkår. Det er en god måte å regulere frisleppet av elsparkesykler på. Elsparkesyklene har kommet for å bli, men bruken må komme inn i kontrollerte former. Gjennom et regelverk som setter klare vilkår for å bruke elsparkesykkel. Krav om hjelm, en nedre aldersgrense på 12 år og en svært lav promillegrense burde være minstekrav. Her må myndighetene på banen. Det er det vi håper samferdselsminister Dale går i bresjen for i forlengelsen av møtet med utleieaktørene. Holdningsskapende arbeid alene vil ta for lang tid. Det må hardere lut til for å sikre at brukere av elsparkesykler og fotgjengere kan leve side om side.

Fra et folkehelseperspektiv gir også den kraftige økninga i bruken av elsparkesykler grunn til bekymring. De fleste turene med dette framkomstmiddelet er korte. Så korte at folk i stedet burde brukt beina for å komme seg fram til målet. Undersøkelser i Berlin viser at en gjennomsnittlig tur på elsparkesykkel er på rundt to kilometer. I Paris svarer 85 prosent av brukerne at de ville gått, syklet eller brukt kollektivtransport dersom de ikke hadde hatt tilgang på elsparkesykkel. Det er all mulig grunn til å tro at disse tallene er representative også i Norge. Folk har godt av å bevege seg fra A til B for egen maskin. I hvert fall over relativt korte avstander. En elsparkesykkel må ikke bli ei sovepute som også indirekte går på helsa løs. Det er ille nok at elsparkesyklene går direkte på helsa løs. Bare spør legevakta i Oslo.