På rett vei

• 106 mennesker mistet livet på norske veier i fjor. Det var 29 færre enn i 2016 og det laveste dødstallet på 70 år. Ifølge Statens vegvesens foreløpige tall omkom 76 menn og 30 kvinner i trafikken i 2017. I tillegg ble 620 personer hardt skadd mot 656 året før. Det er selvfølgelig svært positivt at dødstallene i trafikken på landsbasis er på full fart nedover, men her i Troms er det ingen grunn til å juble over lave dødstall i fjor. Vårt fylke var ett av fire fylker med ei økning i antall trafikkdrepte. Sju personer mistet livet på veiene i Troms i 2017 mot fire i 2016. Vi velger imidlertid å tro at økninga var et resultat av uheldige omstendigheter og svingninger i statistikken, og ikke et tegn på at det har blitt farligere å ferdes langs veiene i fylket.

• Ekspertene peker på tre hovedårsaker til de rekordlave dødstallene. Det er at veiene, bilene og sjåførene har blitt bedre. Samfunnet bruker hvert år store summer på å bygge nye veier og utbedre eksisterende veier, selv om det ideelt sett vært brukt mer penger til dette formålet. Samtidig har nye biler tekniske systemer og sensorer som hjelper sjåførene å hindre ulykker. I tillegg blir trafikkopplæringa bedre og bedre for hvert år som går. Det koster nå i snitt om lag 30 000 kroner å ta førerkortet. Den høye prislappen viser at det ikke er like enkelt å ta lappen som det engang var. Stadig nye krav til trafikkopplæring og ei satsing på forebyggende arbeid gjør at mange unge og uerfarne sjåfører nå kjører mye sikrere i trafikken enn før. Selv om det fortsatt er noen som gir bånn gass når muligheten byr seg.

• Ifølge statistikken ser det ut til at trafikksikkerhetsarbeidet rett mot ungdom har den ønskede effekten. Det er nemlig ikke lenger ungdommen som topper dødstallene i trafikken. Det er det godt voksne menn som gjør. Over halvparten av de 106 omkomne var menn over 45 år. De fleste av dem omkom i møte- og utforkjøringsulykker. Til sammenlikning mistet 13 personer i alderen 16–24 år livet i trafikkulykker, noe som utgjorde 15 prosent av de drepte på veiene i fjor. 1970 var det verste dødsåret på veiene i Norge noensinne. Da mistet 560 personer livet i trafikken. 243 av dem var under 25 år.

• Ungdommens holdninger til trafikksikkerhet har med andre ord endret seg kraftig i positiv retning på 47 år. Mens det motsatte ser ut til å ha skjedd med holdningene til voksne menn. Sjefen for utrykningspolitiet, Rune Karlsen, sa nylig til VG at menn over 45 år rett og slett er for selvsikre bak rattet. Det er ei plausibel forklaring. Vi kan i hvert fall ikke se at det er noen annen grunn til at bilførere i sin beste alder og med lang erfaring i trafikken skal toppe dødstallene. Her er det mange som må jekke ned tiltroen til både egne biler og egne kjøreferdigheter. Det at man har kjørt bil i over 25 år, er ingen garanti mot å havne i dødsulykker, snarere tvert imot ifølge statistikken.

• Statens vegvesens tall viser at det fortsatt er langt fram til visjonen om null trafikkdrepte i landet, men den gir samtidig håp om at det skal være oppnåelig en gang i framtida. I mellomtida må alle gode krefter fortsette sitt arbeid for å forebygge alvorlige trafikkulykker. Myndighetene må sette inn fysiske tiltak der det er behov for det, samtidig som bilførerne må vise seg sitt ansvar verdig. De sistnevntes egenandel til nullvisjonen må være å holde fartsgrensa, kjøre etter forholdene, bruke sikkerhetsbelte og være rusfri. Hver eneste dødsulykke er en tragedie som rammer familie, venner, kolleger og lokalsamfunn. Det må alle huske på når de setter seg bak rattet.