På terskelen til en krevende prosess
man kan jo spørre seg hva i himmelens navn som er hensikten med å slå sammen Troms og Finnmark, dersom antallet fylkeskommunalt ansatte skal være det samme som i dag
Debatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.
• I utgangspunktet er det nå klart at Troms og Finnmark går fra å være to fylker til å bli én region i 2020. Med fortsatt borgerlig flertall på Stortinget er det ingenting som tyder på at regionformen blir slått i revers, og i oktober skal fylkespolitikerne i de to fylkene møtes i Kirkenes for å starte forhandlinger om rammene for sammenslåinga. Ingenting tyder på at det vil bli noen spesielt enkel affære, for interessemotsetningene er store. Og allerede ser vi at sentrale aktører kommer med lovnader og utspill for å posisjonere sine interesser i forkant av forhandlingene.
• Ett av de mest oppsiktsvekkende utspillene i så måte kom fra Willy Ørnebakk (Ap) i forrige uke. Fylkesrådslederen i Troms beroliget nemlig de ansatte i Troms fylkeskommune med «at de ikke trenger å frykte for arbeidsplassen sin, eller at de må flytte for å videreføre ansettelsesforholdet». Dette lød selvsagt som fløte i ørene på de tillitsvalgte, noe som da også bekreftes i en sak Nordlys laget om fylkesrådslederens lovnad. Hovedtillitsvalgt for Fagforbundet, Berit Fagerli, sa her at hun oppfatter fylkesrådslederens lovnad som en garanti, og det er selvsagt en garanti hun er fornøyd med. Men fra regjeringshold er man neppe like fornøyd, for en slik garanti går på tvers av hele intensjonen med kommune- og regionreformen. Og man kan jo spørre seg hva i himmelens navn som er hensikten med å slå sammen Troms og Finnmark, dersom antallet fylkeskommunalt ansatte skal være det samme som i dag. For rasjonalisering, effektivisering og avbyråkratisering er jo selve navet i regjeringas reform, og alle vet at det store innsparingspotensialet ligger i å redusere antallet ansatte.
• En annen som har vært ute i posisjoneringsøyemed, er Finnmarks fylkesvaraordfører Ragnhild Vassvik (Ap). Overfor NRK tok hun i går til orde for at det nå skal sonderes for å se om sammenslåingsvedtaket kan gjøres om. Utgangspunktet for dette er at fylkestingsflertallet i Finnmark har sagt klart nei til tvangssammenslåing, og Vassviks omkamphåp er tuftet på at motstanden mot tvangssammenslåing er større i det nye Stortinget enn i det forrige. Det har for så vidt Vassvik helt rett i, men derfra til reversering av regionreformen synes veien veldig lang. For det er fortsatt borgerlig flertall på Stortinget. Og med tanke på den prestisjen regjeringa har investert i å kjøre denne reformen så langt som de allerede har gjort, anser vi det som utenkelig at Høyre er villig til å kompromisse bort de milepælene som allerede er nådd på veien mot et Norge med færre og større forvaltningsenheter.
• Det store spørsmålet blir da hvordan den sammenslåtte regionen skal organiseres. Finnmark ønsker å gjøre Vadsø til hovedsete for den nye regionen, mens man i Troms krever at Tromsø skal være administrasjonssted. I utgangspunktet er disse posisjonene både ventet og naturlig, men i praksis kan vi ikke forstå annet enn at Troms her har de beste argumentene. Hovedårsaken til det er at hovedsetet for det nye fylkesmannsembetet allerede er besluttet lagt til Vadsø, og Tromsø blir da det naturlige administrasjonsstedet for den sammenslåtte regionen. Sett utenfra vil det være merkelig om den minst folkerike delen av regionen skal ende opp med begge disse tunge institusjonene, men vi skjønner at Finnmark i utgangspunktet vil kjempe for det. Det er jo minst like langt fra Vadsø til Tromsø, som fra Tromsø til Vadsø, og vi forstår godt at finnmarks-
politikerne ikke vil gi fra seg fylkeshovedstaden uten sverdslag. Og i forlengelsen av det, blir det interessant å se hvordan samarbeidsklimaet, kompromissviljen og grunnlaget for en videre prosess er når fylkespolitikerne reiser hver til sitt etter oktobermøtet i Kirkenes.
• Men det største følelsesmessige sammenslåingsspørsmålet slipper fylkespolitikerne å ta beslutninga om. Navnet på den nye regionen er det nemlig Stortinget som skal bestemme, og det skal de gjøre etter å ha fått ei innstilling fra Kommunal- og regionaldepartementet til våren. Det er sikkert mulig å komme fram til mye rart der, men vi vil gi et klart råd på veien. Den nye regionen bør hete Troms og Finnmark. Enkelt og greit. Fordi ingen andre navn er egnet for å ivareta identiteten til alle oss som skal leve videre sammen i nord.
I Troms og Finnmark.
