Påfallende sendrektighet

• Storegga Entreprenør AS ønsker å bygge en hangar på 3300 kvadratmeter til 100 millioner kroner på Bardufoss. Hangaren skal leies ut til Patria Helicopters AS, som har en vedlikeholdskontrakt på Forsvarets NH90-helikoptre. I den forbindelse henvendte Storegga seg i slutten av mai i fjor til Forsvarsdepartementet for å erverve seg ei tomt ved siden av Luftforsvarets flygeskole. I et område som er regulert til både militære og sivile bygg og aktivitet. Etter ei ukes tid overførte Forsvarsdepartementet henvendelsen til Forsvarsbygg for behandling. Deretter har saken stått i stampe uten at Storegga har hørt et eneste offisielt pip fra Forsvaret.

• Forsvarsbygg sier nå at de ikke er det forsinkende leddet i denne prosessen. De venter på en uttalelse fra Forsvarsstaben. Og Forsvarsstaben skrev i et brev til Forsvarsdepartementet i midten av januar at de trenger «mer klarhet i den videre utviklinga av landmakta og alliert engasjement» for å kunne fremme ei endelig anbefaling i denne saken. Dette er bare nok et eksempel på at det ikke er enkelt å få til utvikling knyttet til luftfart på Bardufoss. Selv om det lokalt høres enkelt ut. I mange tilfeller er det en kamp mot vindmøller. I denne saken har heldigvis Forsvarsdepartementet gitt klart uttrykk for at nok er nok. Departementet forventer å få ei anbefaling til behandling innen utgangen av denne måneden. Det framgår av et brev til Forsvarsstaben, hvor vi mellom linjene kan lese at Forsvarsdepartementet mener at nok er nok. Det er grenser for hvor lenge man skal utrede en slik sak.

• Nå føler vi oss trygg på at denne saken kommer til å gå i orden. Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen har signalisert at det skal være åtte NH90-helikoptre på Bardufoss, uavhengig av om de kun skal brukes på fregattene eller ikke. I tillegg har han også mer enn antydet at Forsvaret blir nødt til å kjøpe mer sivilt vedlikehold enn planlagt for å holde de nye helikoptrene operative. Det vil være ensbetydende med å skyte seg selv i foten hvis Forsvaret nekter å avgi tomt til en aktør som ønsker å bygge en hangar til industrien på Bardufoss.

• Vi har problemer med å forstå Forsvarsstabens beslutningsvegring i denne saken. Tror virkelig Forsvaret at de selv har bruk for tomta en gang i framtida? Mesteparten av Luftforsvarets operative virksomhet er samlet på motsatt side av rullebanen. Det er bare Luftforsvarets flygeskole og den nye brannstasjonen som er på samme side av rullebanen som tomta. Britene er ferdig med sin utbygging i vestenden av rullebanen. Og så vidt vi vet foreligger det ingen planer om at amerikanske fly og helikoptre skal begynne å bruke Bardufoss som base for trening. Det måtte i så tilfelle være det eneste som kunne hindre sivil bruk av tomta.

• Nå skal vi ikke bli for konspiratorisk i denne spalta, men det virker nesten som om det er noen som driver oppholdende strid i et forsøk på å trenere tomtesaken. I så tilfelle måtte det være krefter sørpå som ikke ønsker at industrien skal få et større og mer permanent fotfeste på Bardufoss. Og en hangar på 3300 kvadratmeter vil være et stort fotfeste. Vi vet allerede at Luftforsvarsstaben på Rygge har vært negativ til å skille ut den aktuelle tomta til en privat aktør fordi den er en del av kjerneområdet på Bardufoss flystasjon. Det er imidlertid er argument som ikke holder vann. Det har aldri vært noe problem at den sivile flygerutdanninga har tilhold i det samme området. I festekontrakten, eller eventuelt kjøpskontrakten, går det fint an å sikre seg mot at «uønskede elementer» kan overta hangaren på et senere tidspunkt. Spørsmålet er bare hva som er uønskede elementer? Det kan i hvert fall ikke være industrien som Forsvaret selv kjøper tjenester hos.