Per-Bjørnar på 82 år bygger stavlaft til hobbybruk

I vinter fant Per-Bjørnar Tangen ut at han skulle prøve seg på å bygge et stavlaft som kan brukes som hobbyhus. Han har tidligere hørt og sett slike laft, men aldri bygd et selv. Mens vintermørket råda brukte Tangen tid på internett. Med hjelp fra YouTube, og Harry Hillestad, fikk Tangen kontroll på hvordan laftet skulle bygges. Da vintermørket slapp taket, starta Tangen sitt arbeid med stavlaftet.

– Med bygging av stavlaft får jeg trent alt, bortsett fra kondis. Det blir mye bøy og tøy, og hjernetrim, sier Tangen.

For det blir en del utregninger og problemer som må løses etter hvert når man bygger et stavlaft for første gang.

– Jeg er jo en amatør, sier Tangen.

Smia inn i stavlaftet

Mange kjenner nok Tangen fra si lange virksomhet med sølvsmia på Karlstad. Nå er fjøset med selve sølvsmia solgt til noen andre, og Tangen leier smia. Mange benytter seg fortsatt av Tangens smed-kunster, både gullsmeder, private og Husfliden i Målselv. Tangen lager fortsatt bunadssølv til Bardu- og Målselvbunaden, Balsfjord festdrakt, Troms festdrakt, kvendrakt og Kvænangsbunaden.

– Det blir mer og mer populært, så jeg har nok å gjøre. Men det går bra. Det går ikke an å sette seg ned i gyngestolen, sier Tangen.

Planen er å flytte smia inn i stavlaftet.

– Laftet skal brukes til hobbysnekring og smia. Nå skal jeg begynne å lage fuglebur, spøker Tangen.

Tangen er glad for at han ikke visste før han starta hvor mye arbeid som kreves for å bygge et stavlaft. Han er ikke sikker på at det ville blitt noe laft om han visste om arbeidsmengden på forhånd. Alt har han gjort selv. Tømret er høgd på egen skog, og sagd på Lamo-saga.

– Jeg fikk hjelp fra sønnen min til å legge papp på taket før siste regnfall kom, så nå er jeg berga, sier Tangen.

Mose som isolasjon

Tangen benytter seg av en gammel byggetradisjon. Byggeteknikken er kjent blant anna fra stabbur og kirkebygg. Tangen forteller at det blir stående kledning som skal legges kant i kant uten ytterkledning. Bygget blir lafta i røstet, med kraftige stokker på sidene. Never brukes som underlag.

– Bestefar min bygde det huset. Det er original skifer. Det blir bra med tyngde på taket, sier Tangen.

Materialet er stort sett furu, men Tangen benytter seg også av litt gran.

– Furua er et fint materiale. Gran er litt stivere å arbeide med, sier Tangen.

Mose fra skogen brukes som isolasjon mellom tømret på laftinga. Og vindu med smårutete glass blir det også.

– Det blir ett mot sør og ett mot øst, og et lite vindu i døra. Jeg har jo bruk for veggplass, sier Tangen.

I dag står vinduene i ei hytta i Ringebu kommune i Gudbrandsdalen.

– Jeg fant dem på Finn. Hytta skal trolig rives, og dersom jeg kunne ta ut vinduene selv, så kunne jeg overta de. Og det kan jeg sikkert klare, sier Tangen.

Det passer fint da Tangen uansett skal kjøre sørover på skoletreff. På skoletreff skal Tangen møte gamle venner fra hans tid på bilteknisk skole på Helgelandsmoen.

– Det er bare den harde kjerne igjen nå, forteller Tangen.

-God trim

Tangen selv bruker Vakkerhumprennet fra Karlstad til Sørreisa som mål på helsetilstanden. Ifølge Tangen er beltet også en god målestokk.

– Om vinteren bruker jeg det ytterste hakket, men nå etter sommeren er jeg på et av de innerste, sier Tangen smilende og viser fram beltet.

Han vet ikke hvor mange ganger han går opp og ned stigen i løpet av en dag.

– Sikkert hundre ganger opp og ned, sier Tangen før han hopper over en tømmerstokk og starter saga.