Pessimist på vegne av Troms-skogbruket

Aadne Olsrud holder til i Tamokdalen og har drevet som skogsentreprenør i 15 år. Olsrud Skogsdrift AS har lenge vært den største skogsmaskinentreprenøren nord for Saltfjellet, med mekanisert avvirking både med tradisjonelle skogsmaskiner og gravemaskin med klipp for biovirke. Lassbærermontert Bruks trommelflishugger med sidetippkonteiner har vært en viktig del av virksomheten siden like etter oppstarten. For fem år siden så han lyst på framtida for skogbruket i området og økte aktiviteten fra ett til to driftslag. Siden har det vært stridt.

Fra optimisme til vakuum

– Med det markedet som var for fem år siden, var jeg optimist og investerte, både i nye maskiner og flere ansatte. Jeg hadde klokkertro på at avsetningen ville øke. Det var snakk om biovarmesentraler overalt, og energiflistilskuddet ga fart i avvirkningen. Siden har energiprisene falt og tilskuddet blitt fjernet. Det tok bunnen ut av aktiviteten, konstaterer Olsrud.

Han tror faktisk tilskuddsperioden har bidratt negativt totalt sett.

– Det skulle aldri vært gjort slik. Det kom over natta og forsvant like fort. Dermed har det etterlatt seg et vakuum som gjør at skogeierne har fått forventinger, blitt vant til høye priser og nå ikke vil hogge med de reelle prisene. Ordningen stimulerte til hogst av for mye virke som ble liggende ved veg, men ikke ble solgt i tide og fikk redusert kvalitet – i et marked som var på tur ned. Tilskuddet skulle heller vært gitt til industrien for å sikre avsetningen, mener Olsrud.

Troms – ekstra hardt

Olsrud mener Troms har vært et pionerfylke når det gjelder skogsflis.

– Fordi vi ikke har sagtømmer som bærer driftene, er økonomien på bjørka avgjørende. Hovedproduktet er flis, derfor ble Troms ekstra hardt rammet når flistilskuddet forsvant. Jeg investerte rett før krisen. Vi har så vidt klart oss uten å gå konkurs, men det har vært krevende. Heldigvis har jeg sluppet å si opp noen, men det var dessverre kjærkomment da to mann selv valgte å slutte i våres. Da solgte jeg to av maskinene til entreprenører i Tønsberg og Leksvik, forteller Olsrud.

Laget som fortsatt går, reiser mye og har jobbet så langt unna som Nord-Trøndelag. Men nå er Olsrud lei av å reise så langt med tungt utstyr.

Knappest «break even»

Da flis var i skuddet, satset Allskog sammen med Troms Kraft på flisfyring i Tromsø. Men med dagens lavere energipriser har Troms Kraft solgt fjernvarmenettet til det private selskapet Kvitebjørn Varme AS, som bygger avfallsforbrenningsanlegg i byen.

– Allskog ville at alt i utgangspunktet skulle avvirkes innen fem mil fra Tromsø for å sikre økonomi i driftene. Men i vinter avtalte jeg å drive her nede omkring 10 mil unna, bare for å ha noe å gjøre, selv om vi ikke klarte å regne hjem prisene. Vi har gått under gjeldende pris for å slippe å si opp folk. Det gikk knapt nok «break even» for meg, men det var billigere enn å permittere. Det er selvfølgelig ingen løsning på sikt. Man kan ikke drive med disse prisene over tid, rister en oppgitt Olsrud på hodet.

Skogbruk hele livet

Aadne Olsrud har drevet i hovedsak med skogbruk hele sitt voksne liv. Allerede som 15-åring kjøpte han sin egen motorsag på avbetaling og begynte å hogge. Han tok fagbrev som privatist og jobbet for Statskog som skogsarbeider. Om vinteren var det tømmer, om sommeren avstandsregulering. Siden har han også jobbet med forvaltning. Da mekaniseringen kom, ville ikke Statskog eie maskiner selv, og han ble entreprenør. Olsrud eier også selv en slump skog, 3800 dekar bjørk, der han drev noe fram relativt nylig. Nå foregår all aktivitet som entreprenør med et lag og tre mann for Allskog i Saltdalen, der det i hovedsak hogges bartre til Salten Verk.

Utfordringer

Olsrud syns det er smertelig at det ikke er lønnsomt å drive med dagens priser.

– I Troms dominerer bjørka. Grana og furua kommer ikke før om 20 år, men da får vi fin produksjonsskog. Og da er det dumt om apparatet og kompetansen er bygd helt ned, mener han. Men god økonomi i bjørkeskogbruket er krevende å få til, mange faktorer sender driftsprisen i været. Små dimensjoner, ofte både 10 og 12 trær pr. m3, liten kubikkmasse pr. areal, i snitt 5-7 m3 pr. daa i Troms, selv med gren og topp inkludert.

Dårlig utbygd skogsveinett kombinert med mye vassjukt, myrete og bratt terreng kompliserer. Og når man tar ut hele treet, har man ikke kvist å kjøre på, og det gir større fare for sporskader. Snø som normalt ikke er et problem i barskogdrift vinterstid, blir fort problematisk ved bjørkehogst, da snøen legger seg helt inntil stammen, i motsetning til på grana der det normalt går an å komme helt ned til bakken selv med over en meter snø. Små drifter og lange maskinflytt er og kjente utfordringer, forklarer han.

For det er ikke ressursmangel som begrenser aktiviteten i Troms.

– Det står jo 15-20 millioner m3 bjørk her i fylket, og over 40% er drivbart. Det er enorme mengder uutnyttede ressurser. Men for å få det lønnsomt må det virkemidler til. Og jeg mener de må settes inn på kjøpersiden, slik at råstoffet dras gjennom systemet ved hjelp av etterspørsel. Da går prisene i andre enden opp. Varmeverkene er jo bygd og representerer en stor etterspørsel. Med lønnsomme varmeverk vil det være grunnlag for to-tre hogstlag i Troms, tror Olsrud.

Satser på turisme

Selv ser Olsrud nå på mulighetene for turisme. Det er enorm pågang fra utlandet om vinteropplevelser her i Troms nå, særlig fra Asia. Han planlegger et ski- og hytteanlegg på eiendommen sin.

– Jeg er lei av å ha det marginalt på alle måter og må finne noe annet å holde på med. Men hvis drifta og samarbeidet med Allskog går bra i Nordland framover, akter jeg ikke å legge ned den delen av virksomheten, selv om jeg legger til rette for flere ben å stå på. Og blir det muligheter er jeg ikke fremmed for ny satsing i Troms-skogbruket, men da må det bli stabil etterspørsel som kan betale det det koster å få fram virket. Jeg er ikke optimist på vegne av skogbruket i Troms akkurat nå, avslutter han.