Politikere hentet innspill til jordbruksoppgjøret fra Eirik og Tonje

I disse dager går jordbruksoppgjøret sin gang. Bøndene krever 2,1 milliarder kroner, mens staten enn så lenge bare er villige til å tilby 962 millioner.

Østring og Fjeldstad er henholdsvis 29 og 30 år gamle, og har turt å satse på gårdsdrift. På gården har de rundt 300 sauer, 12 storfe og de leverer 260 griser i året til slakt.

Savner lønnsomhetsforutsetninger

Selv om de er optimistiske og har en lidenskap for gårdsdrift, er ikke den overordnede økonomiske situasjonen i jordbruket på nasjonal basis noe de ser på med optimisme. Det fortalte de blant annet til stortingspolitiker Sandra Borch (Sp), fylkesordfører Ivar B. Prestbakmo (Sp) og målselvordfører Bengt-Magne Luneng, som mandag var på besøk.

– Vi snakket litt om hva vi tenkte om jordbruksoppgjøret. Bønder som driver stort bør ha forutsetninger for lønnsomhet, og at de vet at de kan leve av det. Det er en stor nedgang i gårdsbruk i Troms, og det er ikke uten grunn. Dette er et stort tema, og man må finne ut hva man kan gjøre med det, sier Østring.

– En hån

Den 29 år gamle målselvingen Eirik Østring har tidligere jobbet som mekaniker, men overtok gården av sin far Jan Ottar Østring. Det er lønnsomheten som på sikt er Eirik Østrings største bekymring.

– Vi tar en risiko med lån for å kjøpe han ut. Det er ikke akkurat slik at man kan dra ut på det åpne markedet for å kjøpe gård. Forutsetningene må ligge til rette slik at man klarer å betjene alt. Man må vite at man klarer det. Hvis man skal ha dette som arbeidsplass er bekymringen at man har såpass lønnsomhet at man klarer å ta seg av familien. Man hadde kommet mye bedre ut av det ved å jobbe å jobbe som jeg har gjort, som mekaniker, sier han.

Tirsdag kom beskjeden om at staten enn så lenge bare tilbyr 962 millioner kroner til bøndene i jordbruksoppgjøret. Forhandlingene skal være over til den 15. mai. Østring er legger ingenting imellom når han omtaler statens tilbud.

– Jeg mener det er en hån, sier han onsdag.

Skryter av bøndene

Målselvordfører Bengt-Magne Luneng var en av politikerne som mandag var på plass på gården til Østring. Han følte at møtet med Østring og omvisninga på gården var nyttig.

– Verken vi i Troms eller nasjonalt er tjent med at det blir færre bønder. Forholdene i Troms er spesielle i og med at det er mye leiejord og små jordlapper. Bøndene farter land og strand rundt for å få nok jord til å drive. Det er krevende å drive stort. Da må vi legge til rette for de som ønsker å drive i middels skala, sier han.

Og legger til:

– Vi har nettopp satt av 400.000 kroner i 2021 til ulike landbrukstiltak. Bøndene har vært med på å spille inn sine behov, og så har vi laget en tiltakspakke utfra det. Det er en måte å gjøre det på. Ellers må vi ut for å snakke med dem og vise at vi setter pris på dem, og være proaktiv, sier Luneng.

Som også skryter av Østring og Fjeldstad.

– Det er kjempebra at de har lyst, og at de tør å satse. De er på mange måter en ansporing til det nye landbruket i Målselv og Nord-Norge. Det er imponerende å se hva de har fått til, sier målselvordfører Luneng.

Tar med innspill videre

Borch og Prestbakmo vil ta med de innspillene de fikk på mandag med seg videre til Stortinget og til landsmøtet i partiet.

– I Nord-Norge har vi verdens beste beite i utmark. Det må vi utnytte i større grad. Bøndene må få betalt for å utnytte de ressursene de har. I nord slipper man ut sauene seinere enn resten av landet, og de kommer seinere til slakt. Da sitter man igjen med mindre, sier Sandra Borch.

Og Prestbakmo skyter inn:

– Her er det unge bønder som satser, og ingenting er bedre enn det. De er avhengig av rammebetingelser som gjør det mulig å drive, sier Ivar B. Prestbakmo.