Politikk har virket siden 1950

Et lite tilbakeblikk sier at i 1950 var det 350000 personer sysselsatt i landbruket, dette tallet var i 2005 bare på 60000 personer. I dag er det kun 38076 gårdsbruk igjen. Så dette indikerer at politikk virker og at målsetningen fra 1950 med å sentralisere og effektivisere til færre, men større gårder har virka.

Ingen kan ta fra den Norske bonden æren i å være verdensmester i å tilpasse seg de forskjellige regjeringers valgløfter og utførte politikk. Ingen kan heller klandre bonden for ikke å være investeringslysten på den aller nyeste teknologi som finnes. Dette er fasiten i 2023! Så hvilke virkemidler dagens regjering tenker å komme med for å fortsatt lokke bonden til nye effektivitets krav er uforutsigbart.

Med dette som bakgrunn kan man spørre seg hvordan regjeringens løfter i hurdals erklæringa skal kunne gjennomføres med et effektivitetskrav som no må løses med Ferre bønder. Hurdalsærklæringa vill ha høyere sjølforsyningsgrad og satsning på små mellomstore bruk, dette kan kun løses med flere bønder, mer bruk av areal og et landbruk i hele landet. Årsaken til dette er at det ikke finnes nyere teknologi som kan erstatte bondens tidsklemme og da må stolleken innføres for å avgjøre hvem som må slutte hvert år.

Hvorfor noen må slutte hvert år er kravet til en effektivisering på 2,9 % for å oppnå fremforhandlet inntekt i jordbruksoppgjøret. Illustrert på en annen måte så viss ikke 2,9 % av bøndene slutter hvert år så blir det for lite penger å fordele på den enkelte bonde.

Landbruket kan ikke løse sitt samfunnsoppdrag med dagens effektivitetskrav. Som Fylkesleder i Norsk bonde og småbrukarlag kan eg ikke lenger sitte rolig å akseptere dette. Så min klare marsjordre til vårt landsstyre blir følgende. Inviter Bondelagets leder til samtale og bli enig om et felles krav om at effektivitets kravet fjernes under årets forhandling med staten. OPPNÅS IKKE DETTE SÅ KAN VI IKKE FORHANDLE.