Presenterer skiskytterhistoria fra innsida

- Det å gi ut denne boka har nesten vært en liten besettelse for meg. Jeg kan nok ikke kalle det for et «kall», men jeg har «følt» på det, fordi jeg har samlet på så mange unike kilder og stoff opp gjennom årene, sier Viktor Storsveen.

Han var den kanskje aller første sportsjournalisten som fulgte det norske skiskytterlandslaget på virkelig nært hold, da han var med dem under første del av 1994/95-sesongen. Det var da oppturen til skiskytterne for alvor startet etter en nedtur med Lillehammer-OL på hjemmebane.

Nå har Storsveen gitt ut ei bok om skiskytingas historie i Norge. Fra den spede begynnelsen med det første rennet i 1958 og det første norgesmesterskapet året etter, og til de aller siste sesonger.

Over 516 sider har han gått gjennom hele skiskytterhistoria.

- Det har vært fantastisk artig å arbeide med denne boka, sier Viktor Storsveen.

Tidlig bokdrøm

Han begynte å sysle med drømmen em ei egen bok allerede i 2003. Da jobbet han som redaktør i Skyttertidende til Det frivillige Skyttervesen (DFS), og skiskyting var fram til 1984 underlagt nettopp DFS. Først da fikk skiskyttersporten et eget forbund.

- Interessen for skiskyting fikk jeg på Elverum der jeg vokste opp. Vi fikk skolefri for å være med på en ballongstafett, som var et prøveprosjekt under skiskytter-VM i 1965. Da var interessen for alvor vekket, sier 68-årige Viktor Storsveen.

Han startet tidlig å jobbe som sportsfrilanser for mange aviser, før han i 2000 ble sjef for Skyttertidende. En jobb han hadde til han gikk av med pensjon i 2015. Da ble det for alvor bokprosjekt. Storsveen har gjort all jobben med bokverket, og har gitt ut boka i 5200 eksemplar på eget forlag. 2300 av dem ble forhåndsolgt.

- Det er et «Viktor-prosjekt» fra ende til annen, smiler han.

Svenskene startet

I boka går han gjennom alle verdensmesterskap som er arrangert i Norge. Første mesterskapet var på Elverum i 1965, deretter på Vingerom i 1977, før Holmenkollen var arena i 1986, 2000 og sist i 2016. Våre skiskyttere forteller også om opphavet til skiskyttersporten, og det er ikke patruljeløp, som mange tror. Nei, skiskyttersporten kommer fra Sverige, og stammer fra feltskyting på ski. Svenskene inviterte til en landskamp i Falun i 1956, og det ble starten. Sporten var først underlagt Norges skytterforbund, før DFS fikk ansvaret i 1962.

- Vi har hatt flere norske gullaldre i skiskyting opp gjennom tidene, sier Viktor Storsveen.

Han ramser opp tiår med sine særegenheter, og mener det er valget av skiskyting som «folke-tv» som har gjort sporten så populær.

- Skiskyting er gradvis blitt utvidet som stor tv-idrett, men det var nok da Odd Lirhus i 1978 ble den første verdensmester med finkalibret gevær, at sporten kom ut av skogen og inn på stadion, sier Viktor Storsveen.

Troms-periode

Han gir i boka leserne kjennskap til flere til nå ukjente historier bak mesterskap og hendelser. Som den Troms-venn Storsveen er gjennom å ha vært på fire Landsskytterstevner i Målselv, er han også innom sterke Troms-tider innen skiskyting. Særlig på 1990-tallet stod kretsen sterkt, etter at Bjerkvik ble innlemmet i skiskytterkretsen.

Under ett NM i stafett i 1996 tok Troms gull og bronse med første- og andrelaget. På sølvlaget til Buskerud gikk blant andre en ikke ukjent Ole Einar Bjørndalen, sammen med broren Dag og Frode Andresen …

- Troms hadde en veldig strek periode da, men mange lag-gull og representasjonsoppgaver for flere løpere. Mye takket være at Odd Birger Skildheim kom inn som trener etter at han sluttet som landslagssjef etter OL-sesongen i 1994, sier Viktor Storsveen.

Ikke enkelt

Skildheim kom inn som landslagssjef for kvinner og menn foran 1993/1994-sesongen, etter å ha vært langrennstrener for det franske landslaget.

- Jeg tror ikke Odd Birger hadde det helt enkelt. Han kom til laget som trener, og var i så god form at han kunne holde følge med løperne på øktene deres. Han var opptatt av at de skulle trene mye, og alle var nok ikke klar for hans treningsregime, sier Viktor Storsveen.

Han lover flere overraskelser i bokverket sitt, som han egentlig hadde tenkt bare skulle være på 300 sider. Men som måtte redigeres med hard hånd for å komme ned til endelige 516.

- Jeg håper mange finner mye nyttig lesning i skiskytterboka mi, smiler Viktor Storsveen.

Våre skiskyttere selges på bokhandler rundt om i hele landet, og Bardufosstun har også noen bøker inne.