Regnestykket som ikke går opp

• Alle som skal bli lærere, må nå ha karakteren 4 fra videregående skole for å komme inn på lærerutdanninga. Dette absolutte karakterkravet har skapt hodebry for mange ved inngangen til det første studieåret med regjeringas nye opptakskrav, for det viser seg at svært mange potensielle lærere ikke greier å nå det kunnskapsnivået som må til for å ta steget fra karakteren 3 til 4. I Nord-Norge strøk 32 av de 36 søkerne som gjennomførte et sommerkurs i matematikk med sikte på å skaffe seg den nødvendige fireren, og på landsbasis strøk 367 av 485 kandidater.

• Vi har i utgangspunktet sansen for regjeringas satsing på kunnskap og kompetanse hos lærerne, men i ei tid med mangel på kvalifiserte lærere i den norske skolen blir det feil at matematikkarakteren skal sette stopper for mange potensielt gode læreres inntreden i skolen. Man kan godt ha en ambisjon om at alle lærere skal ha et visst allmennkunnskapsnivå, men det blir for dumt at potensielt gode språk- og samfunnsfaglærere ikke får muligheten til å bli lærere i sine fag på grunn av manglende ferdighetsnivå i matematikk. Dette var da også mantraet fra flere hold i høringsrunden i fjor, og nå ser vi at skeptikerne får rett. Matematikkravet diskvalifiserer altfor mange, og det bør kunnskapsministeren gjøre noe med snarest mulig.

• Statistisk sentralbyrå (SSB) la i fjor fram en rapport som tegner et dystert bilde av framtidas lærersituasjon i grunnskolen. SSBs estimat er at det vil være overskudd av barnehagelærere og faglærere i årene framover, mens det i grunnskolen vil være et skrikende behov for mer kvalifisert arbeidskraft. I 2020 ventes det at det vil være nesten 3500 grunnskolelærere for lite, og underskuddet ventes å øke fram mot 2040. Det er da et paradoks at flere hundre potensielt dyktige grunnskolelærere nå blir nektet å starte på lærerutdanninga fordi de ikke greier å heve matematikkarakteren sin fra 3 til 4. Dette paradokset blir forsterket av at antallet søkere til grunnskolelærerutdanninga har gått betydelig ned på landsbasis fra i fjor til i år, og i sum sitter nå kunnskapsministeren og regjeringa igjen med et regnestykke som rett og slett ikke går opp.

•Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har et langsiktig mål om at femårig masterutdanning og økte kompetansekrav skal høyne statusen for læreryrket, og at dette så igjen vil føre til økt rekruttering. Kjernen i denne tankegangen har vi sansen for, men skrifta på veggen bør nå være såpass tydelig at det rigide matematikkarakterkravet snarest mulig blir jenket for alle som ikke spesifikt skal bli matematikklærer. Utfordringene i skolen er for sammensatte og for brede til at potensielt dyktige lærere skal bli nektet inngang til skoleverket av et tullekrav til kompetanse i et fag de ikke skal undervise i. Rett og slett. Og det bør regjeringas skolestatsråd ta ad notam. Snarest.