Russisk rulett

Temperaturen i forholdet mellom Norge og Russland har gradvis blitt lavere gjennom de senere år. Og når en pensjonert norsk grenseinspektør nå sitter fengslet i Russland anklaget fra spionasje, er vi veldig nær frysepunktet. Vi har ingen forutsetninger for å mene noe som helst om hvorvidt Frode Berg er spion, utsatt for et komplott med storpolitiske overtoner eller bare offer for en misforståelse. Men vi har forutsetninger for å se at saken mot ham er alvorlig. Og ikke minst: At en spionsiktet nordmann passer inn i det bildet som sterke krefter i Russland nå ønsker å tegne. Av Norge som en fiendtlig innstilt nabo. Og som et brohode for USA og Vestens antirussiske interesser. Og det i seg selv, er veldig alvorlig.

Men selv om det er alvorlig, er det langt fra overraskende. Forholdet mellom Russland og Norge har hatt en bratt, nedadgående kurve siden den russiske annekteringa av Krim for snart fire år siden, og det siste året har russerne gjentatte ganger vist at de ikke stilltiende aksepterer Norges EU- og USA-avstemte tilnærming til den bilaterale naborelasjonen. For det er et trist faktum at arrestasjonen av spionbeskyldte Berg kommer ved slutten av et år som har vært preget av mye grums i de norsk-russiske forbindelsene. Fra norsk side har både etterretningstjenesten og PST slått fast at Russland driver omfattende etterretningsvirksomhet mot norske mål, og i september fikk vi vite at de russiske etterretningstjenestene angivelig skal ha forsøkt å presse nordmenn til å spionere på egne arbeidsgivere. Regjeringas åpning for stasjonering av amerikanske soldater i Norge har også vært en het potet. Og det er mange, på begge sider av grensen, som ser denne som et brudd på den norske baseerklæringa om å ikke tillate utenlandske styrker permanent på norsk jord i fredstid.

Også fra russisk side har 2017 vært preget av mye som ikke bygger opp under et godt naboskap. I januar sendte den russiske ambassaden ut ei pressemelding der de uttrykte bekymring for NATOs bevegelser og utvidelser, og her var et eget punkt viet norske aktiviteter som russerne anser som problematiske. Videre ble SVs Bård Vegar Solhjell og Venstre-leder Trine Skei Grande nektet visum til Russland i forbindelse med en parlamentarikerreise, og dette var en sak som fikk daværende utenriksminister Børge Brende til å gå hardt ut mot russiske myndigheter. Som på sin side igjen svarte med å reagere sterkt på den norske statsrådens retorikk. Og det stoppet slett ikke der, for i februar gikk igjen den russiske ambassaden hardt ut mot det de omtalte som «usaklig og virkelighetsfjern antirussisk retorikk» fra norske myndigheter, og dette fikk så igjen statsminister Erna Solberg til å bruke det lite diplomatiske ordet «propaganda» om ambassadens uttalelser. I mai ble så en norsk tråler med mannskap tatt i arrest og holdt tilbake i Russland i tre uker, og nå i desember ble flere norske studenter kastet ut av Russland etter en politirazzia mot det norske universitetssenteret i St. Petersburg. Her ble det også beslaglagt dokumentasjon og informasjon om senterets virksomhet, og med det var et årelangt, gjensidig tillitsforhold lagt i ruiner.

Det bilaterale forholdet mellom Norge og Russland kan i dag beskrives som en mistillitsspiral, og intensiteten i mistilliten tiltar stadig i styrke. Dette var ei utvikling vi advarte mot da Norge ensidig og (etter vår oppfatning) unyansert valgte å følge EU og USAs sanksjonslinje i kjølvannet av Krim- og Ukraina-konflikten, for vi kan ikke se at vi som nabo er tjent med å lokke fram de mekanismene som gjør Russland til den verste utgaven av seg selv. Det er mange sider ved dagens regime i Russland vi ikke liker, men vi frykter nå at den aktuelle spionsaken, uansett hva realitetene i den måtte være, blir brukt for å sende et sterkt signal til Norge. Og til å gni inn ei innenrikspolitisk oppfatning av Norge som en fiendtlig innstilt nabo og en aktør som opptrer som spydspiss for en allianse som har til hensikt å marginalisere Russlands interesser i egne nærområder.

Det er i så fall både trist og farlig, og vi mener norske myndigheter må gjøre mer for å motvirke ei ytterligere negativ utvikling av de norsk-russiske forbindelsene. For det lille vi vet om russisk rulett, tilsier at det er farlig. Og at faren tiltar, jo flere kuler man putter inn i kammeret. Derfor bør det være et mål for norske myndigheter å føre en mer selvstendig og mer dialogbasert russlandspolitikk. For slik å motvirke den mistilliten som nå får lov til å virke. Som kuler i det før omtalte kammeret.