Ruster opp laksetrapper og monterer kamera

Som Nye Troms skrev høsten 2014, er det stor interesse i elveeierlaget Salangsvassdragets fiskeforvaltning for å få gjort noe med elva, og sørge for å få gjort de kilometerlange gyteområdene i Salangsdalen mer tilgjengelig for laks og sjøørret. Produksjonspotensialet inne i Salangsdalen er enormt dersom mer fisk kommer seg forbi trappene i Kistefossen og i Langfossen, samt Hellefossen.

Anton Heggås i Salangsdalen, som nå er leder i elveeierlaget, sier at alle trapper er befart av Sintef, og at de har laget en rapport på de utbedringer som må til.

– Det er ikke så veldig store utbedringer som kreves, men mange små. Vi må nok regne med at det vil ta noen år å få alt dette ferdigstilt, sier Anton Heggås.

Kommende år

Kostnadsoverslaget er ikke klart, og heller ikke arbeidstegningene. Men det kommer.

– Vi er uansett så smått i gang med jobben ved Hellefossen. Men her var det stor elv da vi satte i gang, og da elva ble lita kom frosten og isen. Vi starter på dette igjen til våren, og i tillegg skal vi også utbedre luka vi har i trappa i Kistefossen, forteller Heggås.

Telleapparat og videoovervåking, som har vært et stort savn i elva, er det også nå gitt grønt lys for, og disse apparatene skal på plass så snart som mulig. Forhåpentligvis allerede kommende sesong, opplyser Heggås.

– Vi vet ikke helt ennå hvor disse skal stå, men antakelig blir det videokamera i Elvelund, pluss video enten i Langfossen eller Kistefossen. Det blir også telleapparat i begge fossene. Vi bruker Rune Muladal i Naturtjenester i Nord som konsulent på akkurat det, sier Heggås.

Satser noen hundre tusen

Det tas nå et skikkelig krafttak for Salangselva, der villkasestammen i over 20 år har vært fredet. Siste tellinger tyder imidlertid på at laksen er i ferd med å komme tilbake til elva. Ferske tellinger fra i høst viser det, der man nå snart er oppe på halvparten av det som er gytebestandsmålet for laks i elva.

– Når det gjelder driftsplan, ser det ut til at vi utarbeider denne selv, med hjelp fra Norske Lakseelver og Miljødirektoratet. Det er i ferd med å utarbeides en mal for driftsplaner som skal være grei å følge. Tradisjonelt har driftsplaner vært på mellom 20 og 40 sider, men trenden nå er at man lager korte og beskrivende rapporter, så nå er det et arbeid som vi ser oss i stand til å klare selv, sier Heggås.

Elveeierlaget er i gang med å kostnadsberegner alt som skal gjøres i elva, og er i ferd med å utarbeide en finansieringsplan.

– Både Miljødirektoratet og oppdrettsnæringa er på banen med tanke på finansiering. Vi er helt avhengig av hjelp utenifra, for dette kommer til å koste noen hundre tusen kroner. Vi håper også at Bardu kommune og Salangen kommune kan bidra med penger, sier Heggås.

Mer villaks i elva

Det var Naturtjenester i Nord som i høst drev telling i Salangsvasdraget, og som nå nettopp har laget en foreløpig rapport på overvåkinga. Det er foretatt tellinger over tre ulike periode i høst, og basert på de dataene som Naturtjenester i Nord har samlet inn, mener man at det stod rundt 350 til 400 laks på strekninga. Gytebestandsmålet er satt til 1.741 kilo holaks. Basert på tellingene mener selskapet at det er observert 5-600 kilo holaks.

– Det som er utfordringa med ei slik telling, er at det ikke kan bli et sikkert tall, i og med at det er to store vann som man ikke klarer å telle i. Det er heller ikke talt fisk på øversida av Krogseng. Med videokamera ved Elvelund vil det problemet bli løst, sier Heggås.

– Også noen observerte lakser på oversida av Langfossen viser at trappene har fungert, men det er usikkert hvor mye laks som er vandret opp, heter det i rapporten.

Naturtjenester i Nord skriver at det er observert noe laks på oversida av Langfossen, noe som viser at trappene i en viss grad fungerer. Men det er usikkerhet rundt hvor mye laks som forserer trappene. Selskapet har sagt seg villig til å bidra i det videre arbeidet i vassdraget kommende år når det gjelder yngetelling, gytefisktelling, kameraovervåking og driftsplanlegging.