Så apekatter i legeuniform og trodde selv han var død

Slik lød de første meldingene etter trafikkulykken på E6 like sør for Nordkjosbotn en fredagsettermiddag i slutten av juli. Den skadde motorsyklisten er 55 år gamle Roy Øvergård, opprinnelig fra Nordkjosbotn, nå bosatt ved Sørkjos utafor Storsteinnes.

– Jeg har kjørt bil i 37 år og motorsykkel de siste 20 årene. Aldri før har jeg vært involvert i en ulykke, og på alle disse årene har jeg fått en eneste fartsbot, sier Roy i det hjemmehjelpen takker for denne gang.

– Jeg kan like godt begynne med å takke for at vi har et fantastisk helsevesen her i landet. Fra ulykken inntraff, til i dag jeg sitter her og får stell av mine sår, har jeg virkelig fått opplevd på nært hold et helsevesen som består av utrolige dyktige og profesjonelle fagfolk, sier Roy.

Slengt av sykkelen

Men hva skjedde denne skjebnesvangre ettermiddagen?

– Jeg kjørte på E6 fra Nordkjosbotn mot Storsteinnes og det var mye rushtrafikk på strekningen mot Bergneset. Været var strålende, og sola skinte slik at jeg så ikke bremselysene til bilen foran. Denne hadde stoppet for noen unger som syklet. Da jeg plutselig oppdaget dette, var det for sent. Det kom motgående trafikk og jeg hadde ingen plass å gjøre av meg. Jeg rakk likevel å tenke at jeg måtte få sykkelen ned på venstresiden for å unngå å treffe ungene som syklet, forteller Roy.

Farta han hadde da motorsykkelen traff bakparten på forankjørende kjøretøy mener han er vanskelig å si eksakt, men antyder at den kan ha vært 70-80 km/t. Heller ikke selve sammenstøtet husker han noe av.

– Ut fra hva som er blitt meg fortalt, roterte sykkelen når jeg la den ned i asfalten. Deretter ble jeg kastet av sykkelen, og etter noen rundkast havnet jeg i veibanen på motsatt kjørefelt, sier Roy.

Nesten overkjørt

Selv husker han at mens han lå i veibanen ble han oppmerksom på en bil i samme kjørefelt, bare 3-4 meter unna.

– Det viste seg at sjåføren hadde rygget et par meter tilbake. Vedkommende hadde klart å stoppe en halvannen meter unna og klarte dermed å unngå å kjøre over meg, sier Roy.

Han forteller at flere som kom til trodde han hadde blitt påkjørt av motgående trafikk.

– Folk pratet til meg mens jeg lå der, og det første jeg spurte om var hvordan det hadde gått med ungene. Unger som heldigvis ikke hadde kommet til skade. Samtidig prøvde jeg å reise meg opp, men jeg skjønte for at noe alvorlig hadde skjedd med høyrefoten. Jeg la meg derfor fort ned igjen, og ønsket ikke selv å se på foten, sier Roy.

Flere leger

Han forteller at blant de første som kom til ulykkesstedet var en lungelege fra UNN. Og vedkommende var ikke eneste tilfeldige fra helsevesenet som var ute og kjørte i fredagsrushet.

– Allerede før ambulansen ankom hadde til sammen tre leger og 4-5 sykepleiere vært framme ved ulykkesstedet. Helsepersonell som tilfeldig var på kjøring på strekningen denne ettermiddagen. Fagfolk som var utrolig dyktige og som gjorde alt riktig inntil ambulanse ankom, deriblant klarte de å roe meg ned og gi behandle den skadde foten det hadde gått verst utover så godt de kunne, sier Roy.

Alvorlig tilstand

Kort tid etterpå ble han fraktet til universitetssykehuset i Tromsø med luftambulanse. Med sterke smerter måtte også sterke medikamenter til.

– Så sterke var medikamentene at jeg fikk en spesiell låt med Pink Floyd i hodet, og foran meg så jeg apekatter i legeuniform. Jeg trodde jeg var død, sier Roy.

På sykehuset fikk han vite at hovedpulsåra i låret var revet av, men at sjokket kroppen opplevde gjorde at den holdt seg mer eller mindre lukket, lenge nok.

– Da foten var slitt fra hverandre ble det første kvelden også diskutert blant legene om foten måtte amputeres. Over helga lå jeg med denne uvissheten, men mandag kunne legene berolige meg med at var besluttet å gjøre alt for å berge foten, sier 55-åringen, som er glad for at han aldri har røykt.

– Min oppfordring til de unge er å slutte med røyk. Jeg røyker heldigvis ikke. Hadde jeg gjort det hadde dette vært langt større sjanser for senskader og fare for infeksjoner, sier Roy.

Ni operasjoner

Siden han ankom UNN, har balsfjordmannen vært gjennom ni operasjoner i full narkose. Sist uke ble han utskrevet fra Universitetssykehuset, men neste uke skal han tilbake for røntgen og ei vurdering av den videre fremdriften.

– Alternativene er kunstig kneskål, kneskål med forsterkninger eller avstivning av kneet. Dessverre er jeg på feil side aldersmessig og får neppe noen av de to førstnevnte alternativene. Dermed kan jeg måtte risikere varige men i form av stivt kne, sier Roy.

Anbefaler verneutstyr

Uansett mener han dette bare er småtteri i forhold til de skader han kunne ha pådradd seg. Dette takker han eget verneutstyr for.

– Utenom ødelagt kne hadde jeg tre små skrubbsår på kroppen. Dette takket være at jeg selvfølgelig brukte hjelm og i tillegg hadde ordentlig sikkerhetsutstyr på, kjøre-utstyr som er utrolig viktig og som jeg anbefaler alle som kjører sykkel å ha på seg, sier Roy.

Englevakt og omsorg

Etter nesten to måneder i sykehussenga har han også fått tid å tenke, både på selve livet og hvor heldig han egentlig har vært som ikke ble verre skadet.

– Jeg har hatt engler som har våket over meg, og jeg har som sagt blitt møtt av profesjonelle fagfolk og tatt vare på fra første stund etter at ulykken inntraff. Det er bare så utrolig godt å vite at vi har et slik fantastisk helsevesen i landet vårt, sier Roy Øvergård.

Klok av egen erfaring ønsker han samtidig å rette en stor takk for all støtte som han har fått, både via telefoner, besøk og sosiale medier.

– En utrolig god støtte som har gjort det verdt å komme tilbake. For – er man nedenfor er det utrolig viktig med oppmuntrende ord. Så ta vare på hverandre. Sett deg omså ned å lytt hvis det er noen som trenger å prate, sier 55-åringen før han avslutningsvis legger til at han skal tilbake på sykkelen – på ett eller annet vis.