LEDER:

Så var det på’an igjen

VAKSINE: Den første vaksinen i Målselv settes her på Jan Søreng på Sollitind-avdelinga på Målselv helsetun. FOTO: Torbjørn Kosmo Foto: Torbjørn Kosmo
VAKSINE: Den første vaksinen i Målselv settes her på Jan Søreng på Sollitind-avdelinga på Målselv helsetun. FOTO: Torbjørn Kosmo Foto: Torbjørn Kosmo

Det er klart dette er en knivsegg som det skal balanseres på, og som krever jaggu så god balansekunst for at det skal kunne skje smittefritt.

Publisert Sist oppdatert

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

Søndag kveld presenterte myndighetene nye og strengere tiltak for å stanse den smitteoppblomstringa av covid-19 som vi de siste ukene har sett innenfor landets grenser. Onsdag morgen kom beskjeden om at vi hadde godt over 900 nye smittetilfeller avdekket døgnet før, nærmere bestemt 930, og det tallet kom egentlig bare som en bekreftelse på at de nye tiltakene fra regjeringa ikke er innført uten grunn.

De senere ukene har vi hørt om mutasjoner av koronaviruset, til utgaver som spres mye lettere enn det opprinnelige viruset som verden har kjempet mot i nærmest ett år. Denne første uka av 2021 kom Norge for alvor i gang med vaksineringa av befolkninga vår. De første stikkene ble satt i romjula, men det var først denne uka at det ble litt mer fart i nålestikkene. Tirsdag hadde vel 4000 nordmenn fått et stikk i skuldra, det første av totalt to som skal settes. Denne uka fikk de første beboerne på institusjoner i Balsfjord, Målselv og Bardu sine første vaksinedoser, og fremover nå forventes det ekstra trykk på vaksineringa. I takt med at den norske befolkninga blir tilgodesett og får levert stadig flere doser med det vi håper skal være et virkemiddel som tar knekken på det viruset som har lagt så strenge føringer på oss det siste knappe året.

Samtidig viser smitteoppblomstringa at vaksineringa ikke vil være noen «kvikk-fix» for oss. Det er neppe slik at vi til påske – eller sommeren for den saks skyld – kan gjøre som vi vil, og den nedstenginga som regjeringa kom med søndag, var nok ganske så sikkert på sin plass. Selv om mange kritiserte ei for sein varsling av de nye inngripende tiltakene. Samtidig går det såkalte R-tallet opp, og med et hopp fra rundt 1 til 1,4, betyr det at smitten er stadig økende i den norske befolkning. Det, kombinert med vi har fått virusmutasjoner som spres lettere, gjør at vi får alvor må ta rev i seilene for å begrense og stanse virusspredninga.

I nord har Harstad nå ei større oppblomstring, sannsynligvis med bakgrunn i smittespredning fra en uteplass i romjula der nærmere 100 mennesker var samlet. 17 nye positive tilfeller ble avdekket onsdag, og det gjør at de i festspillbyen nå er inne i sin mest alvorlige fase av koronapandemien. I Bardu ble det også kjent et tilfelle onsdag, lokalisert til en soldat i Setermoen leir. En soldat som hadde smitten med seg fra juleferie. Forsvaret har strenge rutiner og er på tå hev for å unngå større utbrudd. Samtidig erkjenner de at det med stadig voksende smittetall i landet som helhet, fort kan bli flere tilfeller også innenfor deres leirgjerder. I så fall blir oppgaven å holde smitten innenfor de samme gjerdene så godt det lar seg gjøre.

De nye tiltakene betyr at vi ikke skal ha besøk i hjemmene våre. Det sosiale livet skal innskrenkes til et absolutt minimum de kommende ukene, uansett hvor du bor i landet vårt. Innendørs organiserte aktiviteter stenges ned, og reiser over landegrensene bør unngås. Samtidig kommer det arbeidsinnvandrere til Norge i stor skala i starten av januar hvert eneste år. Både folk som kommer tilbake i jobb etter juleferie, og ikke minst arbeidere som skal gjøre at norsk fiskeindustri «går rundt» som den må gjøre for at verdiskapninga i kystsamfunnene skal kunne opprettholdes. Det er klart dette er en knivsegg som det skal balanseres på, og som krever jaggu så god balansekunst for at det skal kunne skje smittefritt.

For skoleelever i videregående skoler og høyere utdanning er det mye hjemmeskole og –studier som gjelder de nærmeste dager og uker. Heldigvis har både lærere, elever og studenter allerede vist at de klarer det ganske bra. Klarer vi å gjøre en god jobb alle sammen, i denne dugnaden som har vart litt lenger enn bare over «én kaffepause», kan vi kanskje senke skuldrene litt etter 19. januar.

Hvis ikke må vi bare brette opp det som kan brettes opp, og stå i det så lenge det kreves. For alternativet er ikke særlig bra.

Delta i debatten
Send inn din ytring på e-post til redaksjonen@nye-troms.no

Powered by Labrador CMS