Sæterli har skrevet bok om sin mormor
BALSFJORD: Jan Sæterli kommer til Malangsdagen for å promotere sin nye doku-roman, «Mor Inga.» Som er ei familiehistorie om hans egen mormor.
Forfatteren Jan Sæterli er bosatt i Gudbrandsdalen, men født og oppvokst i Fjellbygda i Malangen. Nå er han ute med si syvende bok, «Mor Inga», og den skal han ha med seg til Malangsdagen på Sand på lørdag.
En ny vri
Sæterli har skrevet blant annet roman, diktbøker og barnebok tidligere. Den nyeste boka er det han beskriver som en doku-roman.
- Det er ei blanding av en dokumentar og en roman. Grovt regna så vil jeg si at det er halvt om halvt. Det handler om virkelige personer, virkelige hendelser, fødsler og død. Alt det er historisk korrekt. Men hva personene i boka gjør, prater om og synes er jo ting jeg har tillagt dem, forklarer han.
For å skrive boka har han vært nødt til å sette seg inn i en helt ny verden. Selv er han oppvokst i ei landbruksbygd. Mormora hans, Inga, som boka handler om, er vokst opp langs Finnmarkskysten, med fiske.
- Det var noe av det vanskeligste å sette seg inn i. Båttyper, sesongfiske og sånn. Det hadde jeg lite erfaring med fra før av.
Mormor
Mormor til Sæterli kalte han bare for «mor». Hun døde da han var 16 år gammel, og han husker henne godt. Hun var en del av kjernefamilien hans, og som forfatter har det å skrive om bestemoren ligget i bakhodet lenge.
- Jeg har tenkt tanken i noen år, så har jeg brukt mye tid på å gjøre research om henne og om slekta hennes. Nå har det altså blitt til ei bok på drøyt 160 sider, sier forfatteren.
Mormora levde altså sine barne- og ungdomsår i Finnmark, men flyttet 19 år gammel til Malangen etter at hun giftet seg med den to år eldre fiskeren Peder fra Mestervik. Etter å ha leid i noen år startet de i 1918 som nybyggere i Fjellbygda, praktisk talt med to sett tomme hender.
- Med stor tålmodighet og hardt arbeid skaffet de seg et livsgrunnlag for seg og sine etterkommere. De fikk også føle på kroppen Fattig-Norges store barnedødelighet. Fire av deres elleve barn døde i løpet av sine første leveår i perioden fra 1911 til 1921, forteller Sæterli.
Han beskriver boka som ei familiehistorie, som samtidig gir et tidstypisk bilde av levevilkårene for vanlige mennesker i vår nordligste landsdel i første halvdel av 1900-tallet.
