Sagaen om vei og veg ruller videre

Kapittel fem, eller den femte gangs behandlingen av veinavnsaken, kunne i forkant av debatten fått tittelen Språkrådet vs. Målselv. Flertallet i Målselv bestemte i februar at de vil bytte ut bokstaven «g» med «i» i gateadresser i Målselv. Det har Språkrådet har satt foten ned for. Det fordi kommunen har vedtatt at de skal være målnøytral, og at ordet veg kan benyttes i både bokmål og nynorsk. Første debattant ga signaler om at det meste i denne saken egentlig er sagt.

– Saken grundig debattert før, så jeg tror ikke vi trenger å si så mye mer, sa Bente Bjørnås (Frp).

Hun la fram forslaget om at Målselv skulle se bort fra Språkrådet og kjøre saken i klagenemnda for stedsnavnsaker for å få bruke ordet vei i veinavn.

Men når historikerne skal skrive beretningen om det som skjedde i møtet, vil nok kapitteltittelen bli endret til intern strid. For det siste ordet i denne saken var ikke sagt. Trond Kirkesjord (Sp) fortalte at han ikke hadde hele partigruppa si med seg, men han var tydelig på at ordet fortsatt burde bli stavet med «g».

– Det er ikke mange som sier veg, men vi kan uttale ordet med «i». Leser vi ord stavet j-e-g, sier vi «jei». Likeså d-e-g, «dei» og v-e-g «vei». Jeg finner ikke ett godt argument for å endre på praksisen vi har hatt for å være språknøytrale, kan vi ikke avslutte denne saken nå? sa han.

Etter han tok Senterpartiets gruppeleder, Bengt Magne Luneng, ordet. Han fortalte at han tilhørte fløya som kjemper for å stave ordet med «i».

– Jeg har aldri hatt veiadresse. Jeg tror det er mange som meg som først nå skjønner hva det betyr for meg å få veiadresse. Jeg ser at vi har flere veier hvor vi har skrevet veg på Bardufoss og i boligfeltene i Øverbygd. Det er der forsvarsfolk bor, og jeg tror ikke de så opptatt av dette. Personlig syns jeg det bør stå vei, for jeg føler at det er mest naturlig, sa han.

Høylytt latter

Argumentet falt ikke i god jord hos partikollegaen, fordi han betvilte faktagrunnlaget. Kirkes­jord fortalte at han bor i Thomas Bells veg, og at naboene er målselvinger. Flere tok til orde for at denne saken rett og slett har blitt latterlig.

– Jeg opplever Målselv som inkluderende, og at vi er vant til flere dialekter og språk. Med å bruke ordet veg unngår vi å ekskludere dem som bruker nynorsk som hovedmål. Vær så snill å la fornuften råde, sa Marthe Frette (V), og la fram forslaget om å la ordet veg bestå.

Flere av argumentene fikk også kommunestyrets representanter til å le høylytt.

– Vi bruker tid og ressurser på å endre en bokstav. Da saken ble kjent, ristet alle jeg satt sammen med på personalrommet på hodet. Det er rart det ikke ble nakkeslenger av det, sa Kirkesjord.

Følelser og fakta

Fiktive meningsmålinger ble benyttet som argumenter for vei-forkjemperne. Det er allerede konstatert at i denne saken er det følelsene som får råde. Ifølge Ole K. Andreassen (H) er opinionen tilhenger av den fornemme i-en og vil bli kvitt den forhatte g-en.

– Jeg oppfatter Målselvs innbyggere dithen at det store flertallet ønsker at vi skriver med «i». Det kan være et bitte lite mindretall som mener det motsatte. Tok vi en spørreundersøkelse, ville nok under ti prosent sagt at de ønsket «g», sa han.

Kirkesjord appellerte igjen kommunestyret til å basere seg på fornuft og fakta. Men han påpekte at han trodde svaret ville vært et annet om befolkning ble stilt et annet spørsmål. Nemlig om dette er en sak kommunen bør prioritere.

– Jeg tror flere mener at vi har bedre ting å bruke penger på, sa han.

Ikke ferdig ennå

Men det sa 20 av Målselvs 24 folkevalgte seg uenig i. Med det ruller sagaen om veistavingen videre til klagenemnda for stedsnavnsaker. Det er de som bestemmer om Målselv får endre skrivemåten fra veg til vei. For ordens skyld, så var det Venstres to representanter samt Trond Kirkesjord (Sp) og Morten Tomter (SV) som utgjorde mindretallet.