Sju revynummer klar for NM

Med tanke på at det er ett hundre revynummer fra hele landet som skal kjempe om heder og ære og NM-titler, kan man slå fast at Nye Troms sine tre kommuner er godt representert.

Som vanlig arrangeres NM i revy på Høylandet i Trøndelag. 1.–5. juli går revykampen av stabelen med god representasjon fra Balsfjord, Målselv og Bardu. Aller mest imponerer Malangsrevyen, som alene deltar med hele fire revynummer.

Drar for å vinne

Revyen i Balsfjord har vært i NM før, og i år får de selskap av Nerbygda revylag fra Målselv og Daggryrevyen fra Bardu. Og de har ikke kommet til NM sånn helt uten videre. Nåløyet blir trangere og trangere. NM i revy får årlig inn mellom 250 og 400 innslag fra hele Norge som skal bedømmes og vurderes for NM-plass. Årlig er 20 nummer forhåndsuttatt gjennom regionale revyfestivaler. Så plukkes det ut 80 av innslagene som sendes inn. I tillegg til Malangsrevyens fire nummer fikk Nerbygda med to nummer og Daggryrevyen ett til årets NM.

Det er plukket ut 20 nummer fra Nord-Norge. Syv av dem er fra våre kommuner, og Kent Are Amundsen i Malangsrevyen er godt fornøyd med det. Han sier at for hans egen revys del så er målet helt klart å få med seg en NM-tittel.

– Det konkurreres i flere kategorier, og i og med at vi var med i en av finalene for to år siden uten å vinne, synes jeg at vi må ett hakk opp i år, sier Amundsen, som selv spilte i den legendariske sketsjen «Hatt over hatt», som var med i NM-finalen i 2013.

Stort revymiljø

Malangsrevyen har for øvrig i år fått med alle de fire numrene de meldte inn til NM. Det er «Det siste måltid», «Hageidyll», «Hashtag Malangen» og «ADHD-sangen».

– Vi er storfornøyd. «Det siste måltid» vant Nordnorsk revyfestival på Ørnes i fjor. Ett av numrene våre er et rent ungdomsnummer og deltar i ungdomskonkurransen i NM, sier han.

Det er stor rekruttering til Malangsrevyen, og mye av årsaken til akkurat det er miljøet ved Sand skole. Der har de fem ganger i året allmøter hvor alle klassene og lærere må bidra med hvert sitt underholdningsbidrag.

– Det gjør sitt til at folk blir tidlig vant til å stå på en scene. Vi er 30 med i revyen nå der halvparten er ungdommer. I tillegg har vi en god kombinasjon av folk her ute, der mange er flink til å bidra. Det er et godt revymiljø, og vi har god struktur og regi på tingene vi gjør i revyen. Det er ikke tilfeldig det som kommer på scenen, forteller Amundsen.

Ros fra NM-sjef

Anita Østby, som er daglig leder for Norsk revyfestival på Høylandet, skryter uhemmet av materialet revy-NM får fra vårt distrikt og Nord-Norge for øvrig.

– Det er nyskapende, kreativt og veldig artig. Det er vanvittig høy kvalitet på det vi får fra nord, og kommunene i din avis er veldig godt representert når de får med hele sju innslag. Det kan dere virkelig være stolt av. Det viser at hos dere tar man humor på alvor, sier Østby til Nye Troms.

Festivalen har profesjonelle aktører i juryen som plukker ut revynumrene til NM. Østby sier kvaliteten er god.

– Det er virkelig høy klasse på det som går igjennom nåløyet i år. Høylandet er blitt landets viktigste rekrutteringsarena til norsk scenekunst, sier Østby og legger til at det er flere som har tatt steget videre fra Høylandet og gjort revykarriere.