Skal jakte elghoder

Kartleggingsarbeidet gjennomføres av Norsk institutt for naturforskning (NINA) på oppdrag fra Miljødirektoratet og Mattilsynet. Bakgrunnen er den at hittil i år er det påvist tre tilfeller av Chronic wasting disease (CWD) på rein og elg i Norge, ett tilfelle i Sogn og Fjordane og to i Sør-Trøndelag. Sykdommen, som kan sammenlignes med skrapesyke hos sau eller kugalskap, er foreløpig ikke påvist andre steder i landet.

– I mars ble det funnet en død rein som det ble tatt prøver av. Her fant vi en CWD-variant, og det var første tilfelle på vill rein noensinne. I mai og juni ble sykdommen funnet på to elger i Selbu i Sør- Trøndelag. Funn på to arter medførte at Mattilsynet og Miljødirektoratet bestemte at det skal gjennomføres en nasjonal kartlegging av sykdommen, sier Christer M. Rolandsen, CWD-prosjektleder i NINA.

Smittsom sykdom

Om CWD forteller han at det er en smittsom prionsykdom som man så langt vet kan ramme hjortedyr.

– Det gjelder i alle fall den klassiske varianten vi kjenner fra Nord-Amerika, sier Rolandsen

Mattilsynet vil inndra alle dyr som får påvist CWD, selv om Mattilsynet mener at det ikke er noe som tilsier at det er farlig å spise kjøttet.

– Foreløpig er det påvist smitte mellom hjortedyr, og det er ingen indikasjoner på at sykdommen smitter til mennesker. Sykdommen anses i så måte ikke for å være å være farlig for mennesker, uten at man har noen garanti for dette, påpeker Rolandsen.

Ifølge prosjektlederen hos NINA er det flere kjente symptomer på CWD, men hjortevilt kan også ha sykdommen uten at dyrene viser tydelige tegn på sykdommen.

– Helt i slutten av sykdomsforløpet kan avmagring og unormal oppførsel være tegn på sykdommen. For å finne ut om et dyr har CWD, må en hjerneprøve analyseres, sier han.

Overvåkingskommuner

Om jaktinnsamlingen forteller han at denne gjennomføres i de områdene der sykdommen ble oppdaget, som et samarbeid mellom kommunene, NINA, lokalt mattilsyn og andre ressurspersoner.

– Ved å undersøke dyr fra overvåkingsområdene vil vi få bedre oversikt over forekomsten av CWD i ulike deler av landet. I tillegg kan vi koble denne informasjonen til andre opplysninger om de skutte dyrene, utdyper Rolandsen.

Han mener at det er spesielt viktig å finne ut om sykdommen opptrer oftere i enkelte kjønns- og aldersgrupper.

– Det er derfor spesielt hensiktsmessig å legge denne innsamlingen til overvåkingskommunene der vi allerede aldersbestemmer en stor andel av de skutte dyrene, sier han.

I disse områdene vil det lokale Mattilsynet ta en hjerneprøve fra hodet, og hodeinnsamlingen kommer derfor i tillegg til ordinær kjeveinnsamling, samt livmor og eggstokker, som også leveres inn i enkelte kommuner.

– Jegere fra utvalgte kommuner får en viktig rolle med å samle inn hodene fra elg, hjort og villrein. Deres bidrag er avgjørende i arbeidet med å få oversikt over utbredelsen og omfanget av CWD, sier Christer M. Rolandsen.

Føre var

For å sjekke om den dødelige sykdommen har spredd seg til hjortedyr i Nord-Norge, skal det tas prøver fra elg skutt i flere Troms-kommuner under høstens jakt.

– Man ønsker å se om sykdommen har spredt seg videre nordover, da det er funnet noen tilfeller lenger sør i landet, men det er ikke påvist noe nord for Sør-Trøndelag. Her tror jeg Mattilsynet og Miljødirektoratet vil være føre var, sier Jørn Larsen, leder i Målselv viltnemnd.

Den omfattende kartleggingen av CWD utvides nå til også å omfatte overvåkingskommuner i Troms. Kommunene det gjelder, er Tromsø, Bardu, Målselv, Dyrøy, Sørreisa, fastlandsdelen av Lenvik, Lavangen og Salangen.

– De kommunene fra Troms som er plukket ut, er allerede med i et program det blant annet kjever sendes inn hvert år. Det er derfor ikke noe krise at ikke Balsfjord er med, mener Larsen.

Informasjonsmøte

På spørsmål om hvordan kartleggingen i Troms skal foregå, sier Larsen at Målselv viltnemnd ennå ikke har fått videre informasjon, men at det planlegges et informasjonsmøte med NINA i nær fremtid.

– Det er snakk om at hodene fra elgen som blir felt under den ordinære jakta, skal tas vare på, og så skal det overlates til Mattilsynet for videre undersøkelser, sier Larsen.

– Hva om det viser seg at dyresykdommen har spredd seg nordover?

– Det er vanskelig å si noe om hvilke konsekvenser dette kan ha. I verste fall, om man finner at det er en utbredt sykdom, vil man kanskje måtte slakte ned store deler av stammen, sier viltnemnd-lederen før han påpeker at sykdommen foreløpig ikke er påvist i Nord-Norge.