Skal teste ut elgskremmer

– Dette systemet er egentlig ikke for å skremme elgen. Det høres kanskje litt rart ut, men det skal varsle elgen om at «nå kommer bil», forklarer prosjektkoordinator Henrik Wildenschild i Statens vegvesen.

Utgangspunktet er at elgen har øyne som er delvis plassert på hver side av hodet. Det gir et veldig begrenset stereosyn. Dermed har elgen vanskeligheter med å beregne avstand på objekter som er i bevegelse. Selv om den høyst sannsynlig tolker veien som et farlig område, kan den nesten ikke bedømme om en bil er nær eller langt unna i mørke. Den har store problemer med å bedømme farten på en bil, spesielt i mørke.

– Det systemet vi tester ut, er en kombinasjon av å varsle dyr om at det er biler på veien, og at de ikke liker å oppholde seg i nærheten av høyfrekvent lyd. I Østerrike har det redusert antall påkjørsler av hjort med rundt 90 prosent. Vi vet ikke om det virker like bra på elg. Det er det vi skal teste ut.

I Målselv er det 2,4 km ved Langmyra på Karlstad som blir teststrekning, mens det er 7,5 km langs E6 sør for Brandvollkrysset som er teststrekning i Bardu. Dessuten er det to teststrekninger i nærheten av Bodø, slik at den totale teststrekningen er på 13,5 km.

Valgte hjorteskremmer

Hele prosjektet startet egentlig med et møte med Statens vegvesen i Nordland, der temaet var viltpåkjørsler. Wildenschild har sitt kontorsted i Tromsø, men var invitert til møtet fordi han hadde skrevet en temaanalyse for Vegdirektoratet. I Midt-Norge blir det testet ut bevegelsessensorer og varmesøkende kamera, men ingen av systemene fungerer optimalt. Et system som var testet ut i Østerrike fra 2003, fattet imidlertid interesse hos møtedeltakerne. «Deer Deter», eller hjorteskremmer, er nå omdøpt til elgskremmer. Det består av enheter som settes opp med 50 meters mellomrom langs en strekning. Disse enhetene «snakker» med hverandre. Når den første enheten blir aktivert av billys (uavhengig av om det er dagslys eller mørkt), sender den signaler til neste enhet om at «nå kommer det bil». Da starter en høyfrekvent lyd samtidig som det sendes blått og gult lys inn mot sideterrenget.

Skandinavisk modell

Systemet er trådløst og overvåkes via internett.

– Venner elgen seg til lyden, kan vi endre frekvens, la tilfeldige frekvenser gå i loop eller endre lysblinkingen. Alt dette styrer vi fra kontoret. Derfra kan vi også sjekke at alle enhetene fungerer, noe som er en forutsetning for å kunne konkludere etter at testperioden er over.

Dessuten går det på solcellelading, og er derfor ikke avhengig av strømkilde.

– Vi har tenkt på mørketida også, skynder Wildenschild å understreke.

Leverandøren har lovt fire til seks måneders drift selv uten sollys, og garanterer at enhetene fungerer helt ned til minus 35 grader.

– De vil nok fungere også om det blir kaldere, men da tar det hardt på batteriet. De har utviklet en egen skandinavisk modell med dobbelt så stor batterikapasitet enn vanlig.

Det har også vært nødvendig av en lokal tilpasning av de forsterkede glassfiberstolpene som enhetene festes på.

– Nedover i Europa bruker de en-meters stolper, mens vi har valgt over to meter på grunn av at vi har mye mer snø.

Ikke lurt å stjele

Tredjegenerasjonen av elgskremmeren var ferdig så sent som i sommer. Den har blitt mer avansert, har lengre levetid, er mindre av størrelse, har større batterikapasitet og er i tillegg trådløs.

– Dessuten er den tyverisikret. Det er en bevegelsessensor i enhetene. Om noen prøver å stjele en, går alarmen i gang i alle enhetene samtidig som vi blir varslet.

Denne forbedringen ble gjort etter at alle enhetene ble stjålet i forbindelse med en test for å redusere påkjørsler av villsvin i Polen.

– Utstyret kan ikke brukes til noe annet. Monteres det på en gårdsplass for å holde elgen unna, vil det aktiveres av lyset og pipe hele tiden. Elgen vil ignorere denne pipinga etter hvert. Dessuten vil utstyret stå i alarmmodus og vil pipe høyt til det går tom for strøm. Og det vil ta et par måneder.

Han håper derfor at alle lar utstyret stå i fred.

– Slik at vi forhåpentligvis kan redde både menneske- og dyreliv i framtida.

Først i verden

En konsekvens av å være de første til å teste ut en ny generasjon av elgskremmeren, er at det er forsinkelse i leveringen. Stolpene er på plass allerede, mens utstyret som skal monteres i dem ikke er på plass før i januar en gang. Til gjengjeld er prosjektet det første i verden til å teste ut denne løsningen mot elgpåkjørsler.

– Canada, Alaska og USA sitter på gjerdet og venter på resultatet av det vi gjør. Vi utveksler erfaringer med veimyndigheter i andre land som også ønsker å teste på elg.

Wildenschild understreker at testen i første fase går ut på å teste om utstyret holder mål.

– Det er ingen fullvitenskapelig testing, men praktisk forskning. Er det samme positive utvikling på alle fire teststrekningene, kan vi gi tommelen opp for at systemet virker.

De vet heller ikke om det er et system som fungerer på lang sikt.

– Men i Østerrike har det økt til 50 000 enheter siden oppstarten i 2003. Det er i hvert fall et godt tegn at det virker så bra på hjort.

Kostnader

Foreløpig er totalkostnaden for etablering av systemet 120 000 kroner per kilometer vei. Batteriene har en levetid på åtte år. Det går ikke å skifte ut disse, så da må enheten byttes ut.

– Stolpene kan imidlertid gjenbrukes. De utgjør over halve kostnaden. I tillegg vil nok prisen gå ned dersom denne testen blir vellykket og systemet settes i en større produksjon, avslutter prosjektkoordinator Henrik Wildenschild.