Skattejakt med detaljert skattekart

Det er tilsynelatende fortsatt mulig å oppleve, utforske og dra på eventyr i den virkelige verden. Det mener i hvert fall de som holder på med geocaching. Det er et spill - eller fritidsaktivitet, med entusiaster over hele verden. Det kan sammenliknes med orientering, men forskjellen er at en først og fremst finner fram ved bruk av GPS, ikke kart og kompass.

- Du kan si det er en verdensomspennende skattejakt. Dette er noe vi har holdt på med i mange år, og vi følte oss nesten litt normale da folk rundt oss begynte å jakte på pokémons for noen år siden, sier Geir Pedersen fra Ibestad og smiler lurt.

Man leter etter poster kalt cacher (uttales kæsjer) som er plassert ut over store deler av verden. Ved å registrere seg via internett eller fra en app på telefonen, får en tilgang til kart og oversikt over cachene. Det kan være både med koordinater, avmerket på kart eller gjennom beskrivelse av terrenget. Når en ny cache er funnet, signerer og daterer finneren dette i loggboka før den legges tilbake igjen.

September hvert år er det medlemstreff på Haraldvollen, og i juni neste år planlegges et stort treff i Harstad som forventes å trekke folk fra hele verden.

Spennende, sosialt og trivelig

I Målselv er det langt fra bare i Dividalen at det er satt ut geocacher. Til sammen er flere hundre geocacher spredt ut over hele kommunen, eksempelvis langs Målselva, i Kirkesdalen, langs Beredskapsveien, fra foss til foss, i Bardufossområdet og Olsborgområdet. Og på turstier der mange ferdes, som til Linken, Andsfjellet eller Akka. Det er til og med to på toppen av Alappen, og én øverst på Istind!

- Geocaching er en måte å komme seg ut i naturen på. Det er gøy for hele familien og passer for alle, fra 0 til 100 år – ja, se bare på meg; jeg er 70 år og holder på, sier Helgesen.

Sist helg var geocachere fra Tromsø, Ibestad, Andørja, Harstad, Narvik og Ringvassøya samlet i Salangen på det de betegner som en «event».

En event er en form for treff i områder der nye geocaher er satt ut. Da møtes likesinnede for å samle flere cacher, men også for å ha det sosialt og hyggelig.

Vanligvis er cacher beholdere av ulik størrelse og utforming som kan variere fra under en centimeter til å være en hel bygning. Noen er lette å finne, andre er bedre skjult og kan sette spilleren på prøve.

-Vi treffes på denne måten i hvert fall ei helg i måneden, og spillerne bruker kallenavn, eller nick names, i stedet for sine fulle navn, opplyser Helgesen, som sier at de kan være alt fra ti til 50 personer.

På Facebook er det opprettet ei hjemmeside, Geocaching Nord-Norge, der det er mulig å bli med, og med det kunne knytte seg opp mot et fellesskap også utenfor eventene.

Strengt regulert

I tillegg til de 15 nye geocachene som Fylkesmannen i Troms ga tillatelse til denne høsten, er det vel 35 geocacher i Dividalen, både inne i selve verneområdet og videre nedover dalen.

Geocaching byr på muligheter til å oppdage steder rundt om på kloden som ellers bare lokalbefolkninga vet om. Eller oppdage steder i eget nærområde en ikke visste om på forhånd.

For Helgesen fra Ibestad ble møtet med Øvre Dividal nasjonalpark et slikt møte, det det nærmest var kjærlighet ved første blikk, da hun i slutten av forrige uke dro for å sjekke de geocachene som er satt ut der.

- Det er virkelig vakkert i Dividalen. Det tok si tid å få tillatelse fra Fylkesmannen, men endelig fikk vi svar. Sammen med en fra Fylkesmannens kontor var vi på befaring i verneområdet og fikk informasjon om hvordan vi skulle sette ut cachene i tråd med regelverket, forteller hun.

Inngripen i et verneområde er underlagt strengt regulering, men ut fra målsettingen om at dette er et tiltak som kan være med på å få folk ut på tur, ble det gitt tillatelse.

Motiverer til friluftsliv

- Utsetting av geocacher i landskapsverneområdet betraktes som et inngrep på lik linje med oppsetting av skilt. Tiltaket krever tillatelse før det gjennomføres, går det fram av vedtaket fra Fylkesmannen.

Forutsetningene for at foreningen fikk sette ut cacher i nasjonalparken, var at utsetting stemmer med kartreferansen i søknaden, og at Fylkesmannen ble varslet både ved igangsetting og avslutning.

- Vi fikk for eksempel vite at postene ikke kunne henges i furutrær, ettersom de har skjøre greiner som kan knekke. Det visste vi ikke fra før, og vi lærte mye på den befaringa, forteller Helgesen.

Dersom det på grunn av geocachene oppstår slitasje på terrenget, eller at verneverdiene på noen måte trues, skal tiltaket avvikles eller posten flyttes.

Det at cachene er plassert like ved vei gjør at det forventes lite slitasje på terrenget. Så da er det bare å hive seg med på den populære skattejakta, for alle som ønsker en naturopplevelse som også kan by på spenning.