Slaget om 2. bataljon

• Det er fortsatt usedvanlig mange løser tråder i den nåværende langtidsplanen for Forsvaret. Til tross for at det snart er halvannet år siden Stortinget vedtok langtidsplanen et halvt år på overtid. Noe som også betyr at arbeidet med planen for neste fireårsperiode snart begynner. En av de løse trådene er 2. bataljon i Skjold leir. Regjeringa foreslo å omgjøre bataljonen, som har røtter på Skjold som går helt tilbake til 1955, fra en lett infanteribataljon til en mekanisert bataljon basert på mobiliseringsdisponert personell. Det ville heldigvis Stortinget ikke uten videre gå med på. I hvert fall ikke i første omgang. Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen fikk ompuss og ordre om å informere Stortinget hva det vil koste å beholde deler av 2. bataljon oppsatt. Med minimum ei stridsgruppe med ett til to kompanier med støtteelementer.

• Nylig kom svaret fra statsråden. Og det var på ingen måte oppsiktsvekkende. Svaret viser det alle vet: Beredskap koster penger. Ifølge Bakke-Jensen vil det koste 188 millioner kroner i året å gjennomføre det Stortinget ba om et kostnadsoverslag på. I tillegg er det nødvendig å investere om lag 220 millioner kroner i eiendom, bygg og anlegg i Skjold leir. 2. bataljon består av rundt 160 ansatte og 460 vernepliktige soldater. Fra tidligere vet vi at det koster om lag 300 millioner kroner i året å drifte bataljonen slik den er i dag. Det er en forsvinnende liten del av forsvarsbudsjettet på 55 milliarder kroner. Til sammenlikning koster det 1,34 milliarder kroner å drifte Forsvarsdepartementet, som ikke leverer operativ forsvarsevne i krise eller krig. 300 millioner kroner er i det perspektivet en billig forsikringspremie for å ha en kampbataljon på 620 soldater og befal klar til å rykke ut på kort varsel.

• Vi håper derfor at flertallet på Stortinget tar til vett når revidert nasjonalbudsjett for 2018 skal behandles før sommeren. Basert på tidligere erfaringer vet vi at når militære kapasiteter blir lagt i «møllpose», er det bare et tidsspørsmål før de blir lagt helt ned. Det var det som skjedde med kystfortene for en del år siden. 2. bataljon ble sittende med svarteper i landmaktproposisjonen fordi regjeringa heller ville bruke penger på å opprette en kavaleribataljon i Porsanger i Finnmark. Selvfølgelig er det viktig å styrke forsvaret i vårt nordligste fylke, men i dette tilfellet er det snakk om både og. Ikke enten eller. Hæren trenger både 2. bataljon på Skjold og kavaleribataljonen ved Garnisonen i Porsanger. I hvert fall hvis regjeringspartiene med troverdighet skal kunne slå seg på brystet og si at landmakta i Nord-Norge blir vesentlig styrket i volum på deres vakt.

• Stortinget har vedtatt at Hærens grunnleggende soldatutdanning skal legges til Skjold leir. I lys av det som kan skje med 2. bataljon, framstår etableringa av en felles rekruttskole for Hærens avdelinger som et plaster på såret til Øverbygd-samfunnet. Pål B. Nygaard i Norges offisersforbund har da også kalt rekruttskolen en «midlertidig beroligelse» til lokalsamfunnet fordi 2. bataljon forsvinner som stående avdeling. Foreløpig vet vi svært lite om hva rekruttskolen vil innebære av aktivitet. Det er imidlertid på det rene at det vil være perioder på året hvor det ikke drives grunnleggende soldatutdanning. Det snakkes også om at personellet som jobber ved rekruttskolen skal være mobiliseringsdisponert i 2. bataljon, slik at viktige stillinger i bataljonen er besatt av personell som til daglig tjenestegjør på Skjold. Men igjen: Det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål i denne saken.

• Alt i alt er det fortsatt stor usikkerhet knyttet til den framtidige størrelsen på aktiviteten i Skjold leir. Den eneste aktiviteten som framstår som sikker er Ingeniørbataljonen. Vi går med andre ord en spennende vår i møte. Det avgjørende slaget om 2. bataljons framtid er i ferd med å starte.