Snøen, skuteren og hyttene

Signalene her nord har vært klare og tydelige. Folk er forbannet.

Like sikkert som at vi har snø om vinteren, har vi også debatten og bråket om snøskuteren. Det er som en kar sa her forleden: «Det beste med våren er at bråket om snøskuteren slutter og at man får fred». Han la til «det slutter forresten ikke, det blir bare en pause». Han har helt rett. For neste vinter er det på han igjen. Det kan vi garantere. Og den vinteren kan bli krevende, for mange og enhver. For hytteeiere som har mindre avstand til hyttene sine enn 2,5 kilometer. For kommuner som skal behandle dispensasjonssaker. For Fylkesmannens miljøvernavdeling, som skal kontrollere kommunale dispensasjonsvedtak. Og garantert også for de som skal kontrollere skutertrafikken.

Nå er det ikke slik at 2,5 kilometersgrensen kommer kastende på hytteeiere her til lands. Regelen har alltid vært der, riktig nok håndtert rimelig liberalt rundt omkring i kommunene. Det har også vært praktisert slik at man ikke har målt luftlinje, hvilket jo alle som har beveget seg i utmarka her nord vet blir rimelig problematisk. Man har stort sett målt skutertraseene, og man har gitt dispensasjoner der det er ubrøyta veier. Og stort sett har vel egentlig de fleste som har hatt behov for å bruker skuter til hyttene, fått sine dispensasjoner.

Men det var før. Før Fylkesmannen i Troms stammet grepet, og fortalte at det skal måles i luftlinje og at loven skal følges til punkt og prikke. Det har ført til at mange allerede fra i år, og enda flere de kommende årene, kommer til å miste skuterdispensasjonene de har til hyttene sine. Det rammer mange i vårt område.

Dette var grunnen til at Sandra Borch, senterpartipolitiker fra Lavangen og representant på Stortinget for Troms Sp, tok tak i saken og har kjørt den med rak rygg fram til Stortinget, der hun tapte for et par uker siden. Borch ville oppheve 2,5 kilometersgrensa. Hun fikk Ap med på laget, men ble nedstemt. Nedstemt av blant annet Høyre og Frp. Merkelig nok, vil nok mange si. For er det ikke nettopp de to siste partiene som de siste årene har talt varmt for snøskutersaken, og sikkert sanket godt med stemmer blant skuterentusiastene for sin liberale holdning til snøskuteren. Salangsværingen Jens Viktor Steinsund tegner et godt bilde på hvordan folk har reagert, da han etter vedtaket i Stortinget sa følgende til vår aviskollega Folkebladet: «Jeg lurer på hvor i himmelens navn de nordnorske politikerne er. Er det bare hvert fjerde år vi er verdt noe?».

Signalene her nord har vært klare og tydelige. Folk er forbannet. De sammenligner nord og sør, og trekker fram store hyttefelt i sør, der folk kan kjøre bilen sin helt opp til hyttetrappa og gjerne inn i garasje når de skal på hytta. Sammenligningene mellom sjø og snø, der alt synes å være lov på sjøen – også vannskuteren – er også en reell sammenligning. Mens en kar som skal få veden sin til hytta to kilometer ut i skogen, han må pent gå. Det er faktisk slik at snøskuteren er hytteeierne ganske så avhengig av. Det er faktisk slik at innstrammingen av 2,5 kilometersgrensa kommer til å sette bom for hyttelivet for veldig mange, og det synes vi er trist.

Politikerne må gjerne argumentere med at det er av hensyn til friluftsliv og naturmangfold at det må være en 2,5 kilometersgrense for skuterkjøring. Vi vil argumentere helt motsatt. Av hensyn til folks friluftsliv bør 2,5 kilometersgrensa oppheves, og folk bør få kjøre skuter til hyttene sine for å transportere med seg nødvendig bagasje og utstyr. Ikke bare de som har bygd lengst inn i fjellet og de som har fått dispensasjoner av helsemessige årsaker. Helt uforståelig blir jo også denne regelen når en vei det i sommerhalvåret kjøres biler, traktorer, lastebiler og tungtransport på – plutselig om vinteren, når den ikke er brøytet, må stenges for skutertrafikk. Av hensyn til naturmangfoldet …

Vår klare anbefaling er at denne saken, som i så stor grad berører folk, og da spesielt folk her nord, bør tas opp på nytt. Og da er det bare én ting som gjelder – det er som Sandra Borch også sa – å fjerne 2,5-kilometersbestemmelsen. Om det ikke skjer, frykter vi at det blir enda flere som mister trua på våre folkevalgte. Og det som verre er: Det blir flere som mister respekten for loven om motorferdsel i utmark.