Snørr, bart og eiendomsskatt

«de økte inntektene Målselv på kort sikt får gjennom å kreve inn mer eiendomsskatt, kan ha samme effekt som det å urinere på seg selv for å holde varmen»

Publisert Sist oppdatert

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

Eiendomsskatten skaper fortsatt engasjement i Målselv. På kryss og tvers og i alle retninger. For skatten er det store samtaleemnet når folk møtes ansikt til ansikt. Politikerne og rådmannen må svare på kritikk både i den ene og den andre retninga. Det koker i avisspaltene. Og det koker ikke minst i de sosiale mediekanalene som er vår tids temperaturmåler for folkelig engasjement. Det siste ser vi ikke minst i den offentlige Facebook-gruppa «Lavere eiendomsskatt i Målselv kommune», som i skrivende stund har nær 2500 (mer eller mindre frivillige) medlemmer. Men det slår oss at debattagendaen langt fra er ensartet, og at det nå er mange ulike temaer som diskuteres parallelt. Forståelig nok, for det politiske bakteppet for skattesjokket ble ikke vevd på forbilledlig vis. Men uansett hva utgangen nå måtte bli på eiendomsskattesaken i Målselv, er det viktig å skille snørr fra bart i den videre saksbehandlinga og debatten.

For det er fullt mulig å prinsipielt være mot eiendomsskatt, men samtidig være for ei skattlegging av privat eiendom som et alternativ til nedbygging av offentlig velferd. På samme måte er det også fullt mulig å være for en viss eiendomsskatt, men samtidig både se og kommunisere at prosessen i Målselv ved denne korsveien har vært for dårlig. For selvsagt har den vært for dårlig, og hovedgrunnen til det er at økte skatteinntekter ble brukt som salderingsmiddel for å få budsjettet i balanse før jul. Da var løpet lagt, og det vi har sett etterpå er rett og slett at ansvarlige politikere har lukket øynene for effekten av en storm de burde ha skjønt ville komme. For selv om det helt sikkert var mye som var galt med takstgrunnlaget fra 2007, blinket varsellampene så sterkt at noen burde ha dratt i nødbremsa og forlangt time-out før konvoluttene ble klistret igjen og det retakserte kravet til innbyggerne ble sendt. Men det skjedde ikke, og med det har Målselv skapt seg et problem som det ikke er gjort i ei håndvending å kvitte seg med.

de økte inntektene Målselv på kort sikt får gjennom å kreve inn mer eiendomsskatt, kan ha samme effekt som det å urinere på seg selv for å holde varmen

For det som nå har skjedd i Målselv, er at prinsipiell skattemotstand, fortvilte innbyggeres følelse av å bli «flådd økonomisk», mistro til systemet, politikerforakt, tvilsomme takseringsgrunnlag, manglende bunnfradrag, høy promillesats, mangelfull forhåndsinformasjon og generell misnøye er blitt rørt sammen til en lapskaus. Den viktigste ingrediensen i denne lapskausen er frustrasjon, og den frustrasjonen må kommunestyrepolitikerne i Målselv finne et botemiddel mot når de møtes til uka. Det kan hende at senket promillesats og/eller gjeninnføring av et bunnfradrag er et slikt botemiddel, men vi er slett ikke sikker på at det er et botemiddel som tar bort all den frustrasjonen som nå er utløst. Dessverre, for det er som kjent ingenting som eies mer evig enn et dårlig rykte.

Og på lang sikt er kanskje det ryktet Målselv nå har pådratt seg, det mest bekymringsfulle med debatten om skatten. Vi vet at det ulmer sterkt i eiendomsskattebålet i flere andre kommuner også nå, men det er ikke til å komme fra at Målselv gjennom februarbrevet til sine innbyggerne ble etablert nasjonalt som «Eiendomsskattekommunen» med stor E. Den kortsiktige konsekvensen av det ser vi nå i form av frustrasjon, misnøye og gryende politikerforakt, men den langsiktige konsekvensen er verre. For når medisinstudent Tom-Erik Aarøen i vår tidsdagsavis signaliserer at eiendomsskattesjokket fikk ham til å revurdere sin klare plan om å flytte tilbake til Målselv etter avsluttede studier, er det et alvorlig signal. Om at de økte inntektene Målselv på kort sikt får gjennom å kreve inn mer eiendomsskatt, kan ha samme effekt som det å urinere på seg selv for å holde varmen.

For det er ved hjelp av inntektsskattekronene fra Tom Erik Aarøen og andre ressurssterke framtidsinnbyggere Målselv skal holde varmen i lengden. Og onsdag må kommunestyret komme opp med en god plan for å få tent målselvgløden hos disse på nytt. For vi tror at det fortsatt er en generell innbyggervilje til å betale en viss eiendomsskatt for å beholde gode velferdstjenester både i Målselv og andre kommuner. Men å doble og tredoble skattenivået over natta er ingen god idé dersom man ønsker å pleie denne viljen. Det ser vi nå, i en debatt der snørr og bart er blitt rotet sammen til en massiv motstand mot eiendomsskatten. I Målselv. Plutselig.

Delta i debatten
Send inn din ytring på e-post til redaksjonen@nye-troms.no

Powered by Labrador CMS