Sp vil ta politisk styring over omstillinga i Bardu

– Jeg er glad i å få ei realitetsorientering, og det har jeg fått her nå. Vi har altså greid å øke med 20 årsverk siden 2017, til tross for at vi har hatt fokus på å gå den andre veien for å kunne betjene lånene til den nye skolen. Da må jeg si at vi ikke har lyktes med omstillinga …

Luksusfellen

Det sa en realitetsorientert ordfører Toralf Heimdal da formannskapet onsdag fikk administrasjonens grunnlagsbetraktninger om stoda i Bardu-økonomien forut for sluttbehandlinga av budsjettet og økonomiplanen i kommunestyret i desember. For utgangspunktet er kort og godt at Bardu kommune bruker mange flere millioner enn det de har råd til, og ordføreren understreket dette ved å bruke en analogi knyttet til et velkjent tv-program.

– Jeg frykter at vi er på tur inn i luksusfellen! Dette er ikke bærekraftig, og det haster med å få redusert driftskostnadene. Vi vet da at årsverk er den store driveren på utgiftssida, og jeg signaliserer at vi må ta politisk kontroll over omstillingsprogrammet. I første omgang for å få drifta tilbake til det nivået vi hadde da vi i 2017 slo fast at vi måtte redusere antallet årsverk. Men også videre ned, for dette kan rett og slett ikke fortsette, sa Heimdal.

Økt lånebelastning

Det er flere grunner til at alarmlampene for Bardu-økonomien nå blinker rødt. På inntektssida er lavere kraftinntekter en faktor, men den viktigste faktoren er lånebelastninga kommunen har pådratt seg for å bygge en ny skole og renovere svømmehallen på Setermoen. Gjennom det pågående omstillingsprogrammet skal administrasjonen finne innsparing for 25 millioner innen 2023, men foreløpig har de bare greid å komme opp med 1,8 av disse millionene. Derfor varsler altså Senterpartiet (Sp), som har rent flertall i kommunestyret, at de vil ta sterkere politisk grep om omstillinga, og i onsdagens formannskap vedtok de et omfattende tilleggspunkt til administrasjonens budsjett- og økonomiplaninnstilling som konkretiserer dette.

Politisk styring

I dette vedtaket heter det at Bardu kommune skal ha ei målsetning om å redusere årsverk til 2017-nivå, at det skal et framlegges en plan om dette for formannskapet og kommunestyret så snart som mulig i løpet av 1. kvartal 2021, at denne planen skal inneholde en detaljert konsekvensutredning for hver enkelt enhet, at bruk av konsulenter skal reduseres til et minimum og godkjennes av kommunedirektøren, at generell ansettelsesstopp videreføres også inn i 2021, at reduksjon i antall årsverk skal ses i sammenheng med at organisasjonskartet som helhet tas opp som sak i 1. kvartal 2021, at dette kartet skal resultere i at en ny og bærekraftig organisasjonsstruktur settes for Bardu kommune, og at rammetimetall (inkludert administrative ressurser) for skolene for skoleåret 2021/22 legges fram for politisk behandling våren 2021. Det understrekes også at spillereglene for arbeidslivet skal følges og at organisasjonene skal involveres i omstillingsarbeidet, og det slås fast at formannskapet og kommunestyret skal orienteres fortløpende om det pågående arbeidet med omstillingsprogrammet i tida framover.

Kritisk opposisjon

Vedtaket i formannskapet ble gjort mot stemmene til Regina Alexandrova (H) og Berit Sandnes Wikstøl (H), og begge disse representantene signaliserte at de er bekymret for at den administrative handlingsrommet vil bli uforholdsmessig innsnevret dersom Sp’s intensjoner blir omgjort til politisk praksis.

– Intensjonen er bra, men vi må ikke frata kommunedirektøren handlefriheten. Vi er også i en prosess der vi skal ansette en ny, permanent kommunedirektør, og jeg er redd for at vi vil miste mange gode søkere dersom den administrative handlefriheten blir borte, sa Regina Alexandrova, mens Ap-representant Wikstøl signaliserte at Sp-grepet kan få konsekvenser.

– Ja, jeg varsler lovlighetskontroll at et vedtak der kommunedirektøren blir fratatt handlefriheten, sa hun.

11 konsulentmillioner

Det var gruppeleder Karl Johnny Bjørnsen som lanserte forslaget som senterpartirepresentantene i formannskapet stemte fram, og i etterkant av møtet slår han fast at han ikke ser noe alternativ til omfattende stillingskutt for å få barduøkonomien på rett kjøl.

– Om vi ikke får til dette, så går vi konkurs! Vi må derfor gå inn med åpne øyne og gjøre store og omfattende grep, og vi ser jo at det er lønn og ansatte som driver kostnadene i været. Vi har hatt stillingsvekst og stor konsulentbruk de seneste årene, og dette kan ikke fortsette, sier Bjørnsen, og legger til at Bardu kommune har brukt 11 millioner kroner på å kjøpe konsulenttjenester i 2020.

– Når vi i tillegg vet at vi har vokst med 20 årsverk fra 2017, så sier det seg selv at vi må skru til skruen og styre mot færre ansatte og mindre bruk av konsulenter.

– Er dette et politisk signal om det er de folkevalgte som styrer i Bardu og at den kommunale administrasjonen ikke er i stand til å omstille seg ved egen hjelp?

– Det er i alle fall et signal om at vi i fellesskap ikke har evnet å ta så store grep som vi må og at vi som politikere må ta ansvar. Jeg vil ikke skylde på administrasjonen, for det har vært ei tøff tid med korona, bytte av økonomisjef og midlertidig administrasjonssjef, men nå må vi få fart på omstillinga. Det betyr at vi må ta tøffe valg, og vi må også være forberedt på at det kan bli redusert kvalitet på kommunale tjenester og sågar kutt av tjenester. Men vi har vært godt vant med god kvalitet på det kommunale tjenestetilbudet i Bardu, og derfor er vi kanskje blitt litt bortskjemt.

Ikke eiendomsskatt

Bjørnsen vil ikke på nåværende tidspunkt konkretisere hvilke deler av den kommunale organisasjonen han ser størst kuttpotensial i.

– Vi må først få den konsekvensutredninga fra administrasjonen som vi bestiller, og så får vi et helhetlig organisasjonskart til behandling litt ut på nyåret. Derfor vil jeg ikke peke på noen bestemte enheter nå, men signalisere at vi vil se på hele organiseringa av den kommunale organisasjonen. Vi tar noen blytunge løft med ny skole og renovering av svømmehallen nå, og dette er noe vi tverrpolitisk har gått inn i med åpne øyne. Derfor må vi se på alle sider av den kommunale drifta for å få det til å gå i hop.

– Dere sier ingenting om skolestruktur. Har Bardu råd til å beholde den desentraliserte skolestrukturen slik stoda er nå?

– Det er bare å lese Senterpartiets program, så vet du hva vi mener om det. Jeg skjønner at det kommer opp, men Sp står stadig på det vi har programfestet.

– Hva med eiendomsskatten, da? Har dere råd til å la være å kreve inn eiendomsskatt fra eierne av boliger og fritidseiendommer i Bardu i framtida?

– Ja, vi håper det! Vårt mål er å gjennomføre en omstillingsprosess som gjør at vi får råd til å klare oss uten eiendomsskatt også i framtida. Vi må skape det økonomiske handlingsrommet vi ønsker å ha, og sammen med ansatte, administrasjonen, tillitsvalgte og de andre politiske partiene tror jeg at vi skal greie det uten å innføre eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer. Men vi kan ikke stikke hodet i sanda lenger …

– Din partikollega Toralf Heimdal frykter at Bardu skal havne i luksusfella. Er dere på tur dit?

– Ja, vi bruker i alle fall mer penger enn det vi har råd til å bruke. Vi har et høyt tjenestenivå i Bardu, men opplever likevel slett ikke at det er noe luksuspreg på det vi driver med. Men vi må få kontroll på de kommunale utgiftene, og den jobben begynner vi for alvor med nå.