Sparket hardt – lokalt og nasjonalt
MOEN: Nerbygda revylags forsøk på å «rive låven» var på flere måter vellykka. Men de kan med fordel lære kunsten å begrense seg. Lørdag hadde revylaget sitt første sommershow.
Når det er sagt, så det likevel ut til at publikum var godt fornøyd med kvelden. Men etter to timer og 22 nummer er undertegnede usikker på om det var revyinnslagene eller alkoholkonsumet som gjorde størst utslag på lattertermometeret i låven.
Nerbygda revylag er et viktig samfunnsspeil for oss i Målselv. De har i snart 20 år gjort suksess både på Vikingheimen og i Istindportalen. Lørdag var de tilbake på Moen der det hele startet, dog en liten kilometer nedenfor sin gamle scene i samfunnshuset, nemlig i kulturlåven til Sverre.
Profilen i laget
Etter fjøstid ble kvelden sparka i gang med en solid sang om landbruksoppgjøret. Standarden ble satt høyt med tydelige vokalprestasjoner og gode takter fra revylagets eget band.
Så entret Nerbygdas kanskje største profil scenen, nemlig Jonas Bergstad. Utkledd som en velkjent bonde fra Balsfjord fikk lattermusklene virkelig prøve seg. Bergstad gjorde rollene sine upåklagelig bra. Både som kjent prestefigur senere på kvelden, som mannen med partnerproblemer, og i rollen som pensjonert skjørtejeger. Man kan jo spørre seg om ikke Bergstad burde prøve seg på større scener, for han har absolutt et potensial som komiker og skuespiller.
«Gatas opprinnelse»
Så ble det noen vel lange monologer om kannibaler i arbeidslivet og om en utslitt, men fortsatt yr kvinne som så flere potensielle ektemenn i salen. For all del med mange artige poeng, men det er først når Bergstad sammen med Henny-Ann Solberg diskuterer veinavn at man bokstavelig talt «detter av stolen». Her skal revylaget ha kredibilitet for å ha skrevet en god tekst om et høyt aktuelt tema.
«Hyttetur»
Denne har vi sett før, men det skadet ikke å se den igjen. På hytta skal man som kjent slappe av og «koooose» seg. Men som familiemor med ektemann og barn som krever sitt, blir det visstnok ikke mye avslapping skal man tro kvinnen i denne monologen.
– Neste gang blir hytteflagget hengt på halv stang, poengterte skuespiller Tone Johansen, som absolutt leverte varene som bestilt.
Handelslekkasjer
Så var det den lokale byggevaresjappa som fikk gjennomgå. Her skulle det visst være vanskelig å få parkettlim dersom man hadde kjøpt parketten på Finnsnes. Bondeblå maling var ei heller lett å få med seg, for den siste boksen kunne jo ikke sjefen, spilt av Kari-Anne Eidet, selge. Det var tydelig at folk kjente seg igjen i kundens fortvilelse da hun til slutt måtte be de om å spikre igjen dørene for godt, til store latterbrøl.
På kommunehuset
Lokalpolitiske innspill var det flere av i løpet av forestillinga. Men kanskje morsomst var det da vår egen ordfører fikk vise hva som egentlig skjer når saker skal behandles i formannskapet. Som en reproduksjon av «Grevinnen og hovmesteren» var det ikke måte på hva som måtte ned av rødvin, longdrinks og «hembrent» før bunnen i saksbunken var nådd. Vi har sett Elisabeth Gabrielsen i denne rollen tidligere, men denne gangen satt virkelig dialekt og stemme i takt med rollen. Da hun med et uhell (?) knuste longdrinken, spilte hun meget godt på improvisasjonsstrengene. En positiv overraskelse og en god enkeltprestasjon. Så må vil vel også nevne Tone Johansen igjen. Som den overstadig berusa rådmannen levde hun seg nok en gang inn i ny rolle med stor suksess.
Fordomsfrie
Så ble den lange kvelden litt for lang. Med unntak av «Partnersjekken» og «Akurknytt», begge ledet av tidligere nevnte Jonas Bergstad ble det noen små gjesp for oss med kun vann i glasset. Dog må «Jesus elsker alle barna» nevnes som et friskt spark mot kirkas holdninger til ekteskapet. Flott at revyen bruker sin mulighet til å kvitte seg med fordommer som bygdedyret kanskje fortsatt innehar.
Siste nummer ble viet til en sang om språkets makt. En flott heder til det nordnorske språket. Her fikk revylaget også vist fram sine nye lagjakker med trykk. Ikke tvil om at gjengen har det gøy sammen og absolutt kan underholde, selv på en kald låve. Men for de 167 i salen som ikke hadde husket en like varm jakke som revylaget selv, kunne showet kanskje ha vært kuttet ned en halvtime. Men de hadde tross alt reklamert med helaften, og etter forestillinga var det servering av grillmat og fest med Tromsøbandet «Final Cut». Her vil vi tro at folk fikk varmen i seg igjen.
– Det var absolutt spennende for oss å prøve ut revykonseptet på låven. Vi hadde håpet på mere folk, men se ikke bort fra at vi prøver oss igjen! Sa revyleder Randi Løvheim etter festen.
Alt i alt et godt forsøk!
