Spennende funn

• «Unikt» er ett av ordene arkeolog Harald G. Johnsen bruker for å betegne de kulturminnene som nå er avdekket på Andslimoen. Ikke mindre enn 40 hustufter er funnet i det nylig avskogede området langs E6, og datering viser at denne bebyggelsen er fra tida før den dølainnvandringa som gjør at man regner 1788 som starten på den faste bosettinga i dalføret. Arkeologene har datert vegetasjon i hustuftene tilbake til 1784, og det betyr at husene må ha stått der lenge før den tid. Nå vet man selvsagt at det har vært folk i Målselv også før innvandringa fra dalførene på Østlandet på slutten av 1700-tallet, men fast bosetting i denne størrelsesorden er ikke registrert.

• Nå vet man foreløpig lite om hvem som kan ha hatt tilhold i området og når husene sto, men det man vet, er at samer og fangstfolk frekventerte dalføret også i «predølahistorisk» tid. Vi vet også at det var hollendere i Malangen og på Målsneshalvøya på 1500-tallet og muligens også både tidligere og senere, men det har ikke vært kjent at disse hadde permanent tilhold i Målselvdalen. Lokalhistoriker Vidkunn Haugli peker i dagens avis på at tømmerhoggende hollendere eller andre kystfolk kan være ei forklaring på hvem som kan ha reist «den lille landsbyen», men verken han eller noen andre kan si med sikkerhet at det var slik. Det mest interessante med funnene er da omfanget, for 40 hustufter tyder på at det har vært ei betydelig bosetting. Og at denne også til en viss grad kan ha vært permanent.

• Uansett synes vi funnene på Andslimoen er så interessante at vi nå venter i spenning på videre kartlegging og utredning. Den dateringa som nå er gjort, er ei såkalt «indirekte datering» av vegetasjon i hustuftene, og vi imøteser ei mer spesifikk direkte datering av selve tuftene. Troms fylkeskommune skal nå lage ei videre skisse for det videre dateringsarbeidet, og vi er spent på hva utfallet av dette vil bli. Et annet interessant perspektiv er omfanget, for til nå er det bare et veldig begrenset område av den store Andslimoen som er undersøkt. Om det finnes ytterligere tufter og om noen av disse ligger i området som allerede er bebygd, vet vi ikke. Men vi både håper og regner med at det vil bli gjort et arbeid for å finne ut dette dersom den direkte dateringa viser at funnene er så interessante som den indirekte dateringa tyder på.

• Nå vil det sikkert være delte meninger om betydninga av disse hustuftene, men i et kulturhistorisk perspektiv anser vi funnene som svært spennende. For i den offisielle utgaven av målselvhistoria har det vært slått fast at den faste bosettinga i Målselv ble etablert i 1788, og at dalføret i tida før kun var et flyktig oppholdssted for nomadiske fangstfolk og samer. Men om funnet av hustuftene viser noe annet, står vi overfor et scenario som gjør at deler av målselvhistoria faktisk må skrives om. Og i et lokalhistorisk perspektiv er det både interessant og oppsiktsvekkende. I tillegg til at det gir grunnlag for søken etter ytterligere viten om ei tid som lokalhistorisk sett har vært rimelig uinteressant og tåkelagt. Fram til nå.