Stians 300 kvadratmeter store «SL Performance Garage» har følgere fra omtrent hele verden

– Byggmesteren mente jeg var gal som tok i på så store prosjekter samtidig, flirer Stian Løvberg.

Løvberg vokste opp på Elverum gård. Han er utdannet flysystemmekaniker, utdanningen har gjort han allsidig og godt bereist. Som flysystemmekaniker var han ansatt i Forsvaret med kaptein som grad og lagleder for F16 phase vedlikehold, og bosatt i Bodø. De siste elleve årene har han slått seg til ro på Elverum gård som innehar panorama utsikt over Målselva og Flagstad camping på Rundhaugen, her trives han godt.

– Når jeg først kjøpte tomt her var det ingenting her, så det ble vel en byggeprosess på tre år, sier Løvberg.

Med egne hender

– Huset er vel 250kvm, mens garasjen er 270kvm stor. Det er sjelden man hører noen si at en garasje er for stor. Det er utrolig hvor mye plass ting tar. Og min garasje er faktisk litt for liten, så du kan vel ane deg at jeg er en smule motorinteressert, humrer Stian Løvberg.

Løvberg brukte skog fra tomta, som ble gjort om material og treverk for å bygge selve garasjen, den har han i stor grad bygget med egne hender. I den nesten 300kvm store garasjen laget han samleparasolen SL Performance Garage for sin hobby. SL Performance Garage ble en synlig skikkelse på sosiale medier, og fikk følgere fra omtrent hele verden. De siste årene har aktiviteten i garasjen også fått konkurranse om tiden fra andre hold. Det er vanskelig å rekke over alt. Selv «fort gjort» skal også gjøres. Dessuten blir «fort gjort» gjerne litt mere omfattende enn først antatt.

– Man skal jo ha tid til alt, men jeg fikk et fantastisk nettverk gjennom Facebook. Jeg burde sikkert vært på Instagram også, men jeg har hundre jern i ilden, sier Løvberg

Løvberg synes sosialemedier fører mye bra med seg, men han ser også en rekke skyggesider.

Det er jo mye en kan kjøpe som i utgangspunktet skal passe, men det er jo ikke alltid slik i praksis.

– Først og fremst er det jo en enorm tidstyv. Jeg synes ikke det er feil at mange bruker mye tid der, men jeg tenker at folk burde ha en bevist holdning til tidsbruken.

Spesielt tenker han på skaperkraften, som han selv er glad i å utøve.

– Av og til får jeg nesten inntrykk av at det er mer interessant å observere andre gjøre noe via «skjermen», enn å faktisk gjøre noe selv, sier Stian Løvberg.

Evighetsprosjektet

Tilbake i 2003 kjøpte Løvbeg en Audi Quattro 1981 modell. På folkemunne er bilen kjent som «Urquattro», siden den er den første av sitt slag. Audi brukte denne modellen for å delta i Rallysirkuset tilbake i 1980, før den siden ble lansert for mann i gata. Audi Quattro vant Rallygruppe B i VM, noe som for mange var overraskende siden det første gang var en bil med firehjulstrekk som stod på seierspallen. Løvberg husker godt sitt første møte med bilen som ble til det han betegner som et evighetsprosjekt.

– Jeg hentet på Vestlandet, i en bygd noen mil fra Førde. Det var rust over alt, og knapt et område på bilen som hadde sluppet unna, sier Løvberg.

– 19 år, det er mange år. Når har du den ferdigstilt?

– Jeg håper at den er klar for veien til våren, men den skal jo også godkjennes hos biltilsynet. Det er jo knapt en skrue igjen fra jeg hentet den på Vestlandet, fastslår Løvberg.

Altmuligmann

Løvberg er en Duracellkanin av de sjeldne, og selv om han har eid Audien i snart tjue år har han på ingen måte ligget på latsida.

– Jeg bodde i Bodø når jeg kjøpte den, og jeg har vært med på en del siden den tid, sier Stian Løvberg.

I garasjen til SL Performance har han tilbrakt utallige timer sammen med barndomskompisen Jens Møkleby og deltatt i utviklingen av blant annet hans Mercedes 190 banebil. I årene før han flyttet tilbake til Elverum gård utenfor Rundhaug og bygde drømmehjemmet var han bosatt i Bodø. Der jobbet han som kaptein i F16 skvadron i åtte år, og var på utenlandsoppdrag i både Kirgisistan og Afghanistan. På tross av et liv fylt med fart og spenning gjennom et hektisk yrkesliv, så er ikke tilværelsen på Elverum gård like rolig som mange nok kan se for seg.

– Det er alltids noe å henge fingrene i, sier Løvberg med et smil om munnen.

De siste to årene har jobbet for KAMS på Bardufoss, etter at han ga seg offshore etter over tiår i bransjen. Når han ikke er på jobb, så har han full rulle med samboer og barn. Ja, og det han selv beskriver som et par verv til.

– Jeg er styreleder i to vei foreninger, har et skogbruksforetak og et konsulentfirma. Jeg prøver også å få tid til jakt og fiske, sier Løvberg.

– Hvordan får du tid til alt?

– Konsulentfirmaet er jo sovende og ikke så mye drift i for øyeblikket, flirer Løvberg.

– Det må da være mer her?

– Jeg har en veldig tålmodig samboer, det er vel hovedårsaken, skryter Løvberg.

Duracellkanin

– Jeg liker å gjøre ting, også er jeg nok heldig med at jeg har et høyt energinivå fra naturen sin side, sier Stian Løvberg.

Nå håper energibunten å få klargjort det siste som gjenstår på Audien til vårparten, og ikke minst en BMW E30 fra 1985 som godkjent ombygd til M3. Den kjøpte han i utgangspunktet som et hurtigprosjekt, siden arbeidet med Audien tok lengre tid enn antatt. Hurtigprosjektet ble også mer langtrukket en hadde sett for seg.

– Den ble bygget på ca 2 år. Men selv om den er «ferdig», så er det alltid ting som kan forbedres. I vinter blir det omfattende motorjobb. Alt er gjort selv, til og med grunnarbeidet og lakken, sier Løvberg.

Blackbird

Bilen har fått tilnavnet «Blackbird», og er ikke overraskende helsort utvendig så vel som innvendig. Både han og skrukompis Jens Møkleby er opptatt av å lage egne løsninger, i tillegg til at de er over snittet opptatt av estetikk.

– Både jeg og Jens er jo det som kan beskrives som over snittet opptatt av hvordan ting passer, og hvordan de ser ut, sier Løvberg.

De tilpasser ofte delene selv, eller får andre fagfolk på saken om de selv kommer til kort.

– Det er jo mye en kan kjøpe som i utgangspunktet skal passe, men det er jo ikke alltid slik i praksis.

Hurtigprosjektet til Løvberg har vunnet flere utstillingspriser. Blant annet stakk den av med prisen for Juryens Utvalgte under Norges Råeste Bakkeløp i en jury bestående av blant andre Petter Solberg. Han kjenner ikke Solberg personlig, selv om han har møtt han flere ganger. Løvberg er full av beundring for spydebergingen som var den første i verden til å bli verdensmester i to motorsportgrener. Blant mange bilrekvisitter og fotoalbum fra et langt liv med motor, så har han også noen minner fra verdensmesteren på lur.

– Han har jo signert den genseren her, det har han jo, smiler Løvberg.

– Den står på vinterlagring på Rundhaugen med kølapp til jeg får plass i garasjen

Kjøpte tilbake ungdomsbilen

Løvbergs entusiasme for bil og motor er på ingen måte blodfersk. Helt siden tidlige ungdomsår han likt å holde på med bil. En av hans første biler var en Opel Ascona B 1977, som han kjøpte av en kompis.

– I sin tid var det jo en tøff bil, som også var lett å skru på. En kompis av meg hadde den først, og det ble mange gode minner der. Når bilen skulle selges var jeg ikke i tvil, sier Stian Løvberg.

Godt over 20 år senere fikk han tilbud om å kjøpe bilen en gang til av samme person som han en gang solgte samme bil til på slutten av 1990-tallet.

– Jeg tror bilen hadde vært innom en eier imellom, men han jeg solgte den til for over 20 år siden kontaktet meg nylig for å høre om jeg ville kjøpe den tilbake, sier Løvberg.

– Hvor er bilen nå?

Asconaen står på vinterlagring med kølapp til jeg får plass i garasjen, det er prosjekter i kø. I tillegg til er der en Bmw E30 «M3».

– Den står på vinterlagring på Rundhaugen med kølapp til jeg får plass i garasjen, det er prosjekter i kø. I tillegg til overnevnte, så er det en til Bmw E30 «M3» avslutter Stian Løvberg.